Noen tanker om Steigen; hvem er vi og hvor vil vi – med bosetting, kultur, næring og skole?

Denne debatten må vi ta i Steigen. Hva vil vi framover?

Publisert
11. april, 2011 klokken 09:04

Journalist Debattinnlegg av Rose-Mari Moen
Publisert: 11. april, 2011 klokken 09:04
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Sulten?

Ring 75 77 73 00 for bestilling av pizza, hamburger, biffsnadder og mer.

Din annonse her?Flere annonser



Steigen kommune har et areal på vel 1000 kvadratkilometer og hadde ved siste opptelling 2619 innbyggere. Noen tall om hvem vi er: Andelen barn og unge 0-17 år er 20,2 % (22,2 i fylket og 22,5 i landet). Andelen eldre over 80 år er 7,1 (5,2 i fylket, 4,5 i landet). Andel personer med vestlig innvandrerbakgrunn er 1,9 (1,2 i fylket og 2,4 i landet). Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn er også 1,9 (2,9 i fylket og 7,2 i landet). Vi er også mange innflyttere fra ulike steder i Norge – men dette kan jeg ikke finne noen tall på! Tallene kan det forøvrig reflekteres mye rundt; hva skal vi f.eks. gjøre for å høyne andelen unge innbyggere?

Ordfører Asle Schrøder skriver i en facebook- tråd som debatterer et eventuelt salg av Bogen skole 22.03.11: ”Steigen er en ekstremt grisgrent kommune. Kommunen ser ut som fingrene på en hånd, med en grend i enden av hver finger. Når så folketallet går såpass sterkt tilbake, særlig ute på "fingerspissene", ja, så blir utfordringene ekstra store. Jeg tror desverre at vi må samle oss om ferre sosiale møteplasser i kommunal regi i fremtiden, og at ungene på Holkestad i så måte blir blant dem som fremdeles må innstille seg på å måtte kjøre langt.”

Landbruk, havbruk og fiske er ryggraden i kommunens næringsliv. I tillegg har Steigen et stadig større antall små og store bedrifter. Turisme og oppdrett er voksende næringer. De fleste befinner seg i ”håndens fingre”. Kulturlivet i Steigen er fantastisk rikt med aktivitet i alle ”håndens fingre” – helt ute i fingerspissene også. Vi markerer oss til og med på Norgeskartet med Sagaspillet og TaeKwondo - klubben.

Ja, ordfører; kommunen ligger som ei åpen hand ut mot Vestfjorden. Som ei så treffende svarte deg i den omtalte tråden på facebook: ” Ja, det er riktig at kommunen ser ut som en hånd, men hånden er ubrukelig uten fingre.” Folk bor spredt, men likevel samlet i kretser der skolen på mange måter har representert hjertet i kretsen. Sånn er det på Engeløya, på Leines, i Nordfold og i Leinesfjord. Sånn var det også i Dyping, i Stamsvika, på Nordskot og i Bogen. I Dyping og i Stamsvika har lokalbefolkningen overtatt skolebygningene og de tidligere skolelokalene brukes som grendehus til mange ulike formål, året rundt. På Nordskot ble skolen solgt som fritidshus. Bogen skole er fremdeles i kommunens eie, der er det kommunal barnehage og skolen er ellers i bruk alle hverdager og mange helger og høytider året rundt.

Ytterst i en av fingerspissene ligger landbruksbygda Holkestad med flere barnefamilier og et generasjonsskifte på gang. Derfra er det 21 km til Bogen. For de som bor der (80 km tur-retur Leinesfjord), og mange flere av Steigens innbyggere representerer Bogen et viktig sentrum med alle sine tilbud, deriblant skolen som møteplass. Leinesfjord er rett og slett fysisk for langt unna til at det som sentrum kan dekke dagligslivets behov for møteplasser for folk.

Storskjæret i Bogen ligger klart som sted for ny næringsaktivitet og arena for mange nye arbeidsplasser – det vil i løpet av noen år bringe mer folk til kretsen! Da trengs både Bogen skole og mer til: Kommunen må bygge nye boliger i Bogen. Med gunstig husbankfinansiering blir det et pluss for kommunen!

På samme måte er det for de øvrige sentra i kommunen; innbyggerne trenger nærhet til de viktigste tilbudene. Vi trenger nye innbyggere, i hele kommunen. Jeg snakket nettopp med en barnefamilie på Leines som vurderer å flytte fra kommunen på grunn av husmangel. Andre familier vurderer å flytte hit, men finner ikke husvære. Steigen kommune har investert mye i prosjekter for å få flere vestlige innvandrere til kommunen. Den senere tid har det vært stille omkring dette. Hva med flyktninger og asylsøkere? De som allerede bor her ser ut til å trives godt. Kunne flere kommet hit? Skal vi ønske nye innbyggere velkommen, må vi ha husvære å tilby. Derfor må det også bygges flere boliger i flere sentra i kommunen.

De fleste ungdommer – vår viktigste og største ressurs - reiser fra Steigen når de er ferdige med det første året på videregående skole. Noen av dem kommer seinere tilbake til kommunen. Alt for mange kommer ikke tilbake! En av grunnene er at vi mangler lærlingplasser. Noen private aktører i Steigen gjør en stor innsats i forhold til lærlinger: Mainstream, Leinesfjord Auto og Aalstadøya Trelast. Kanskje flere!
Hva med de kommunale arbeidsplassene? Hvorfor er det ikke lærlinger på f.eks. rådhuset, i barnehagene, på skolene og på Steigentunet? Jeg vet det har vært stilt spørsmål – og at det så langt har kommet heller lunkne svar.

Det er mangel på studieplasser i videregående skole for elever som ønsker å ta et påbyggingsår for å få studiekompetanse etter yrkesfaglig utdanning. Kunne kommunen være pådriver for at Knut Hamsun vgs, avd. Steigen kunne tilby et slikt påbyggingsår? Det kunne bringe flere ungdommer – både steigværinger og andre – til Steigen. Hva med ideen som er lansert om å bygge opp et Folkehøyskoletilbud i Steigen? Hva med å bygge opp et tilbud for elever som ikke makter å nyttiggjøre seg av det ordinære skoletilbudet? Mange ideer er lansert og flere ideer vil dukke opp, garantert.

Den politiske og administrative ledelse i Steigen må ta inn over seg at Steigen kommune ser ut som den gjør – med sitt store areal og sin spredte bosetting. Om ”håndens fingre” blir helt numne – så er ikke Steigen lenger en attraktiv kommune å bo i. Om de gode forholdene og tilbudene om aktivitet i nærmiljøene endres til det verre vil kanskje flere vurdere å flytte. Og folk flytter neppe til Leinesfjord da; - de som ønsker byfasiliteter velger nok – dessverre for Steigen - mer urbane områder enn det som finnes her.

I løpet av de seinere årene er altså mange skoler lagt ned, og i Nord-Steigen – der det bor flest unger – er det nå bare en skole igjen. Følgende elevtall ved barneskolene er bekreftet av skolesjefen i dag:
· Nord-Steigen (Laskestad skole): 77 elever
· Sør-Steigen (Nordfold skole og Leines skole): 36 + 20 = 56 elever
· Midt-Steigen (Leinesfjord skole): 62 elever

Sterke krefter arbeider for at det skal bli bare en skole i Steigen, og de er godt i gang med å nå sine mål. Bogen skole er allerede nedlagt, og nå er skolen planlagt solgt – til spottpris – på det åpne marked. Om de som står på for sentralisering får det som de vil med hensyn til salg av Bogen skole, vil de med dette faktisk komme enda nærmere sitt mål: Når Laskestad skole – den eneste skolen i Nord-kommunen - må renoveres, så finnes det ingen skole for elevene og personalet som blir husløse. Ingen av makthaverne som har sentralisering som sitt mål har valgt å kommentere dette store spørsmålet så langt.

Vi ønsker en mer offensiv holdning fra kommunens ledelse! Steigen har mange muligheter! Vi ønsker å være med å ta viktige grep for framtida.
Overskrifta er ambisiøs og alle svarene er ikke gitt. Flere innspill kommer!

Rose-Mari Moen
Rødt Steigen


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Noen tanker om Steigen; hvem er vi og hvor vil vi – med bosetting, kultur, næring og skole?" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.