Lars Børge Myklevold og Svein Berg har funnet hvert sitt borehull - fra prøvedrifta i 1901.
Den ukjente blygruva i Funta
Her hentet samiske jegere bly til å støpe sine kuler, antagelig gjennom flere hundreår. Og blyforekomsten i Tysfjord ble holdt hemmelig for bufolk og myndigheter. Denne hittil svært lite kjente delen av kommunens geologiske historie skal nå få plass i et planlagt bokprosjekt om bergverksdrift i Ofoten.
Mineraler og geologi interesserer mange, og er faktisk et eget segment innenfor reiselivsnæringa. Det har bidratt til at Ofoten regionråd har bevilget 250.000 kr til bokprosjektet. Kommunene Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord, samt bedrifter i denne regionen, har sørget for et tilsvarende beløp. Og oppdraget med å innhente stoff og skrive boken er gitt til de musèene innenfor Museum Nord som hører til dette området. Til å skrive boka har Museum Nord engasjert fagfolk fra Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet).
I sommer ble det foretatt befaringer på aktuelle lokaliteter. For Tysfjords del er selvfølgelig de velkjente kvarts- og feltspatforekomstene på Drag og i Hundholmen sentrale, likeledes kobbergruva på Storjord. Men før de siste dagenes medieomtale var det nok ukjent for de aller fleste at Tysfjord også har sin forekomst av blymalm – med en spennende, og tildels dramatisk historie.
Leder i Museum Nord Tysfjord, Lars Børge Myklevold, forteller at blyforekomsten i Tysfjord første gang er omtalt i major Schnitlers grenseksaminasjonsprotokoll fra 1740-tallet.
- Under besøket i Tysfjord viste lensmannen til Schnitler en malmklump med betydelig gehalt av bly som han hadde fått av "en Svensk Øst-lap". Denne samen ville imidlertid ikke fortelle noen om hvor blymalmen var funnet. Det var da Schnitler foreslo å skrive til fogden i Salten for å få denne til å prøve å lokke samen til å vise funnstedet, eventuelt bruke tvangsmiddel for å få de nødvendige opplysningene. Om slike drastiske virkemidler ble tatt i bruk, det vet vi imidlertid ikke, sier Myklevold, som forteller at forekomsten av bly også er omtalt av biskop Gunnerus noen ti-år senere.
- Om myndighetene da visste sikkert hvor blyåra befant seg, er usikkert. Grunnen til at samene hegnet om funnstedet forstår man jo. Her hentet de bly til å støpe sine kuler, og på denne tida var det stort sett bare samer som hadde børse. Røpet man funnstedet, ville myndighetene ta over, og da hadde man ikke gratis bly lenger, sier museumsleder Lars Børge Myklevold.
Forleden var Myklevold sammen med kjentmann Svein Berg og NRK's Sander Andersen i Funta i Tysfjord, rundt 400 meter over havet. De gikk da opp fra Storå, forbi Storåvatnet og fulgte stien over skaret til Funta. Her ble det i 1901 funnet en blyåre. En historie forteller at det var ei ung samejente som da hadde oppdaget den, en annen at den ble funnet av en mann fra Storå. I alle fall ble det den gangen satt i gang prøvedrift, men etter kort tid konkluderte man med at forekomsten ikke var drivverdig.
- Vi vet riktignok ikke helt sikkert om denne blyåra i Funta er den samme som er omtalt på 1700-tallet, men det virker jo svært sannsynlig, mener Myklevold. Omtale i den kommende boken skal blyforekomsten i Funta uansett få.
- Det blir nok den minst tilgjengelige gruva som får omtale i veiviseren, men Funta er vel verd et besøk. Blant annet er det fantastisk utsikt mot Kjøpsvik derfra, reklamerer Lars Børge Myklevold.
Ei artig historie er det uansett. Og et 6-minutters radioprogram på NRK ble resultatet av turen til Funta. Innslaget ble sendt flere ganger forrige helg, både i "Naturens verden" og i det samiske kulturmagasinet Ardna søndag kveld - og kan dermed fremdeles høres på nettradio for alle dem som ikke fikk det med seg.
Søk:
samisk, blygruve, geologi, lars børge myklevold, museum nord


Lokalavisa NordSalten

Eiendom
Stillinger
Aktiviteter
Bedrifter
Foreninger
Mest lest
Siste
Annonser
Chat
