Det var i vår utgave for to uker siden vi kunne melde om det som ble oppfattet som kraftige kloremerker på ei gran på Førrhaugen mellom Stensland og Dyping. Lokalkjente folk mente bestemt det måtte være bjørn som hadde vært på ferde. Gunnar Svalbjørg, som også er viltansvarlig i Steigen synes det var ei artig historie, og holder det heller ikke for å være usannsynlig at Steigen har hatt eller kommer til å få besøk av en streifende hannbjørn.

- Men merkene på grana i Steinslands-marka mener jeg bestemt er laget av elg og ikke bjørn, sier Svalbjørg – og forklarer: 

- Nå er det riktignok uvanlig at elg spiser granbark, men det hender den får lyst på krydret mat, og det er det jeg er nokså sikker på har skjedd her! Merkene kommer nok sannsynligvis fra fremtennene til elgen. En kan tydelig se hvordan elgen, som bare har framtenner i underkjeven, har skrapet barken nedenfra og opp. De tynne ”kloremerkene” som kan forveksles med bjørneklør kommer nok av at elgen har holdt hodet litt på skakke, eller at det er de ytterste framtennene som er brukt, mener Svalbjørg, som etter Lokalavisas oppslag selv har vært på ”åstedet” for å se.

- Jeg hadde med en elgkjeve og hadde da ingen problemer med å lage tilsvarende merker på en annen gran sier Svalbjørg som allikevel ber folk om å være oppmerksom på bjørnespor. – Med den store bjørnebestanden som er i Sverige tror jeg det er et tidsspørsmål før vi har bjørn i Nord-Salten. Kloremerker etter bjørn vil være 4-5 tydelige risp nedover stammen og vil fort gå inn i veden på treet hvis mye bark er fjernet. På ettersommeren kan en også se etter store ekskrement-ruker som inneholder blåbær. Se også etter hår både i rukene og på trær. Hårene vil kunne avsløre om det er bjørn eller elg som har vært på ferde, sier Svalbjørg.