Sametingspresidentens forsikring kom på tampen av det tillyste møtet mellom Sametingsrådet og representanter for arbeidsgruppen for vei til Musken tirsdag ettermiddag. Sametingsrådet har hatt et to dager langt møte på Árran denne uka.

 

Arbeidsgruppen ble formelt konstituert dagen før, med Ronny Nergård som leder, Nils O. Nilsen som nestleder og Lars Theodor Kintel som sekretær.  I tillegg til disse tre var Paul Knutsen tilstede på møtet med sametingsrådet.  Også han en del av arbeidsgruppen og samtidig den som tidligere i sommer tok initiativ til å få satt det gamle veikravet på dagsorden igjen.

 

På et folkemøte som ble avholdt i Musken midt i juli, med omlag 80 personer til stede, fremkom et unisont krav fra befolkningen i Hellemofjorden om at det nå er på tide å at veien mellom Musken og Hellandsberg blir realisert og at man nå får et kommunikasjonstilbud som er på linje med det tilbudet som størstedelen av den øvrige befolkningen i landet har.

 

På tirsdagens møte argumenterte arbeidsgruppens medlemmer for at en veiforbindelse mellom Musken og Hellandsberg vil gi en rekke positive konsekvenser for den lulesamiske befolkningen generelt, og for Hellemoas befolkning spesielt. Velferdstilbudet til innbyggerne i Hellemofjorden vil kunne ivaretas på en mer hensiktsmessig måte, og med en større forutsigbarhet enn tidligere.

- Både det offentlige og det private næringsliv vil få stor nytte av en veiforbindelse mellom Musken og Hellandsberg. Det offentlige tjenestetilbudet, og spesielt skole- og helsesektoren vil på en enklere måte kunne gi fjordens befolkning et tilfredstillende og likeverdig tjenestetilbud. For det private næringsliv vil en veiforbindelse kunne gi mer forutsigbarhet, og således motivere til økte investeringer og etablering av nye arbeidsplasser, mente Ronny Nergård. 

 

En forlengelse av fylkesveien mellom Hellandsberg og Musken vil også bidra til å knytte det lulesamiske samfunnet sammen i en langt sterkere grad enn det som er tilfellet i dag. Fornorsknings- og sentraliseringspolitikken, spesielt på 60-70 tallet, førte til at mange ble tvunget til å flytte ut fra fjorden. En stor del av dem som ble berørt av denne politikken, har beholdt den sterke tilknytninga og røttene til Hellemofjorden. Mange ønsker å flytte tilbake til sine hjemplasser, men de kommunikasjonsmessige forutsetningene er ikke tilstede i dag.

- Vi flytter innover fjorden dersom veien kommer, slo både Nils O. Nilsen og Paul Knutsen fast på tirsdagens møte.

 

Veien mellom Hellandsberg og Musken vil bli omlag 15 km lang og skal bygges i relativt lett terreng – med bare en kort strekning tunnel. Alle lokale instanser er positiv til prosjektet, både kommune, lokalutvalg, grunneierlag og enkeltgrunneiere langs den planlagte trasèen har uttrykt støtte til initiativet.

Man håper å komme igang med forprosjektet allerede tidlig neste år, med finansiering fra samarbeidspartnerne Sametinget og Nordland Fylkeskommune – og med Statens Vegvesen som en viktig aktør.  Total kostnad for dette er beregnet til et sted mellom 1 og 1,5 million kroner.  Forprosjektet skal også inneholde en næringsanalyse.

 

Og bidraget fra Sametinget er etter tirsdagens møte så godt som på plass. – Vi støtter dere fullt ut, og skal følge opp saken i forhold til fylkeskommunen.  Skal samiske bygder som Musken leve, så må en veiløsning på plass.  Og Sametinget har ingen problemer med å komme med sine 500.000, avsluttet sametingspresident Egil Olli.