Ungene ved skolen fremførte tre sanger til stor applaus fra tilskuerne og satte en fin tone for fortsettelsen av kvelden

På tross av dystre signaler om forgubbing, nedlegging av skole og usikkerhet rundt økonomi og arbeidsplasser, maktet arrangørene å formidle en usvikelig tro på den viktigste ressursen et samfunn har. Nemlig menneskene. Menneskene som bor her, - de som klorer seg fast og ønsker å få noe til, - som tenker utradisjonelt og skaper noe, - menneskene som setter fellesskapet og det gode naboskapet foran egen personlig vinning.

Hovedbudskapet til to av iniativ takerne til arrangementet Liv Lund Skarvik og Hans Kristian Grunnvoll fra henholdsvis Ulvsvåg og omegn Pensjonistforening og IL Sørulf, var å fortsette å dyrke de gode egenskaper stedet har. De viste til en rekke positive prosjekter som er på trappene i dette området. Både i et stabilt arbeidsmarked, bygging av nye boliger, turløyper og andre spennende aktiviteter i lag og foreninger, både til nytte og forlystelse.

Et av hovedtemaene var at man skulle ta godt i mot de nye tilflytytere i bygda, vise omsorg og engasjement og inkludere dem i samfunnet. Faren med små samfunn er at alle kjenner alle og dermed vet om det meste som foregår via "jungeltelegrafen". På den måten er det ikke like enkelt for nye tilflyttere å ta del i det som foregår. Her skal vi alle bli bedre på å inkludere var budskapet.

Pia Christensen, leder i Lokalutvalget som også var med som arrangør denne kvelden, hadde sammen med gode hjelpere laget til et stort festbord med kaker, rundstykker, kaffe og saft.

Dette fikk føtter å gå på i pausen, der det var tydelig at praten gikk løst og folk hygget seg i hverandres selskap.  Som Pia sa det: "hadde vi visst at det skulle komme så steikanes mange hadde vi baka fleire kake. Vi får lag en ny fest seinar, - da skal vi i allefall sørg for å ha meir".

Vi tror nok på tross av Pias bekymring at alle var vel forsynte av både mat og drikke da kveldens høydepunkt kom etter pausen.

Nemlig å vise på hvor stor pris vi setter på de som allerede bor her, og på de nye som velger å bosette seg. De som har flyttet til området i siste årene ble ropt opp, og hver familie fikk hver sin rose til stor applaus fra de fremmøtte. De fleste ble nok overrasket over hvor mange "nye" vi har blant oss.

En som har bodd her en stund og har betydd mye for stedet, var mottaker av positivitetsprisen Idar Sørensen.

Juryleder Cecilie Jakobsen brukte noen av godordene som var kommet inn som begrunnelse i forslagene til mottaker av prisen.

Positiv, hjelpsom. Brøyter til naboer, låner bort traktor, båt og bruk. Deltar i alle dugnader – radio, politisk, grendehus, to båtforeninger, leder historielaget osv. Har en jobb som krever mye reising og oppmerksomhet.

Allikevel sier han ja, selv om hensyn til helsa kanskje burde tilsi noe annet.

Han kvier seg åpenbart for å bruke ordet nei.

For er det dugnad en eller annen plass, - er han på plass med traktoren, båten, snekkerverktøy, bil og henger, grillutstyr, skuffkake alt etter hva som trengs. Kniper det om drar han til byen eller på butikken og kjøper for egen regning det som trengs.

Som rektor for skolen i sin tid, deltok han i et pilotprosjekt i samarbeid med en skole i Skjomen og en i Sverige, der bruk av data var et bærende element. Resultatet av samarbeidet ble en bok og en sterk anerkjennelse av prosjektet som bidrog til å sette Hamarøy på kartet i skolesammenheng fra sentralt hold.

En verdig og vel fortjent positivitetsprismottaker med et bredt og ekte engasjement var juryens konklusjon før de delte ut diplom og en sjekk på kr 3000,-

Vi stiller oss i rekken av gratulanter.

Les også

• Positivitet i tanke og gjerning
• Aksjonerer for optimisme