Ikke fornøyd. Sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR) Miriam Paulsen er ikke fornøyd med de nye tildelingskriteriene for tospråklighetstilskudd som nylig er vedtatt. - Det gir lite forutsigbarhet, mener hun.

Reduksjon i språkmidler

I forrige uke behandlet Sametinget nye retningslinjer for omfordelingene av tospråklighetsmidler til kommuner i forvaltnignsområdet for samisk språk. For Tysfjords del betyr det en reduksjon på rundt 700 000 kroner i året.

Publisert
19. mars, 2011 klokken 08:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 19. mars, 2011 klokken 08:00
Anders Sæther
Fornøyd. Ordfører i Tysfjord kommune, Anders Sæter mener at Tysfjord har gode muligheter for å utvikle gode tiltak og få økonomiske tilskudd til å utvikle det lulesamiske språket.

Tospråklighetsmidler

Fakta tospråklighetsmidler

Omfatter 9 kommuner og 3 fylkeskommunerNye tildelingskriterier fra 2012Tredelt beregningsgrunnlag, nylig vedtatt:

1. Basistilskudd utgjør 35 prosent,
2. Betjeningstilskudd utgjør 40 prosent. Disse fordeles automatisk uten detaljert regnskapsrapport.
3. Utviklingstilskudd utgjør 25 prosent, krever detaljert regnskapsrapport. Reguleres i henhold til de ulike aktivitetene og på bakgrunn av samarbeidsavtaler mellom kommunen og Sametinget.

Tysfjord kommune fikk i fjor 3 millioner kroner i tospråklighetsmidler

Kriterier for måloppnåelse: Antall samiskspråklige ansatte, antall ansatte som har fått opplæring, kunngjøringer, informasjon, skjemaer og tekst på hjemmesiden på samisk, antall tospråklige dokumenter m.m.

næringsliv

Ordfører Anders Sæter hadde flere møter forut for plenumsmøtet og synes at vedtaket som ble gjort er til å leve med.
- Det er et vedtak vi godt kan leve med, er hans konklusjon.

Målstyrt modell

Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for de ni samiske kommunene som er med i forvaltningen. Modellen er delt i basis-, betjenings- og utviklingsdel for kommunene.
- Resultatet av vedtaket er at basistilskuddet, som er likt fordelt mellom alle kommunene blir på 35%, betjeningstilskuddet 40% og utviklingstilskuddet holdes fast på 25%. Vi kommer ut så og si nesten likt, men i forhold til fjoråret mangler vi 700 000 kroner, som vi må hente inn på utviklingsdelen. Jeg tror vi kan hente inn det dobbelte, sier ordføreren.
Samlet sum på utviklingsdelen er på 10 millioner kroner.

Sametingsrepresentant (NSR) Miriam Paulsen er ikke fornøyd med endringene.
- Det jeg og NSR mener er at alle midler for tospråklighetstilskudd burde sees på i sin helhet, i dette innebærer også ordningen med tilskudd til språkprosjekter både innenfor og utenfor forvaltningsområdet, som hentes ut av den totale bevilgningen som tospråklighetstilskuddet omfatter. Flertallet på Sametinget har heller ikke tatt høyde for endringer i Sameloven, eller nye kommuner innenfor forvaltningsområdet. Derfor støttet NSR forslag om at dagens ordninger skulle videreføres inntil videre. De positive elementene i Sametingsrådets forslag, som økt grad av målstyring og samarbeidsavtaler med kommunene, kunne integreres i den nåværende ordningen. Uten at enkeltkommuner kommer dårligere ut enn tidligere. Samtidig varsles at store bykommuner som Alta og Tromsø vurderer innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at endringene i Sameloven bør være på plass før man vurderer omfordelinger av tospråklighetsmidlene mellom de samiske kommunen, sier Paulsen.

Samarbeidsavtaler

Ordfører Sæter derimot mener ikke at Tysfjord kommune kommer dårligere ut.
- Nei, tvert i mot. Vi kommer bedre ut etter vedtaket om endringene. Grunnlaget er utviklingsdelen, hvor vi vil inngå samarbeid med Sametinget over tre år. Kommunen må nå sette opp en utviklingsplan for de neste 3 årene (2012-2014) og jeg har god tro på at vi kommer bedre ut enn dagens modell. Vi må i god tid før 1. desember ha avtalen om utviklingstiltak på plass og vil også gå i dialog med Árran. Den nye modellen styrker grunnlaget for utviklingstilskudd til Tysfjord og det gir en mer forutsigbar ramme. De fire småkommunene Tysfjord, Snåas, Lavangen og Kåfjord er spesielt tilgodesett, sier han.

Paulsen mener likevel at ordfører Sæter ikke har vært offensiv nok.
- Jeg synes at ordføreren ikke er offensiv nok i forhold til å kreve likebehandling av de tre samiske språkgruppene. Siden regjeringen har skrevet i handlingsplan at det må særlige tiltak for å styrke lule- og sørsamisk burde det kommet en betydelig økning av midler til de lule- og sørsamiske kommunene. Utviklingstilskuddet blir prosjektbasert, noe som vil gjøre at det blir vanskelig å få til faste stillinger. Betjeningstilskuddet kommer dårligere ut, da det er de store kommunene som kommer best ut, mens Tysfjord kommune har store utfordringer med å ha nok fagfolk, blant annet på sykehjemmene. En liten kommune som Tysfjord har har store behov som må dekkes, på lik linje med større kommuner. Man må ha en mer likeverdig satsing mellom kommunene i forvaltningsområdene, mener Paulsen.

Anders Sæter mener at det blir en større forutsigbarhet med avtaler om tiltak som inngås for en 3- års periode.
- Siden de nyeste samiske språkforvaltningskommunene prioriteres, deriblant lulesamisk, synes jeg at det gir gode muligheter for Tysfjord, sier han.

Ønsker livevekt mellom de tre språkene

- Da regjeringen la fram Handlingsplan for samiske språk varen 2009, la de spesielt vekt på å synliggjøre nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som likeverdige. Slik jeg ser det gjenspeiles ikke forslaget om endringer i kriteriene for tospråklighetstilskudd regjeringens handlingsplan for samisk språk. Det burde legges opp til bedre forutsigbarhet, samt større utviklingsmulighet for det lulesamiske språket. Det har ikke kommet økte bevilgninger i forhold til sør- og lulesamisk språk, men tvert om er redusert med 35 - 40 % av basisbevilgningene i forholdt til dagens ordninger, sier Sametingsrepresentant Miriam Paulsen.

Tysfjord kommunestyre har i sitt høringsforslag gitt uttrykk for at man i utgangspunktet er positiv til at kriteriene for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner endres fra kostnadsstyring til målstyring, men at  reduksjonen er i strid med prinsippet om styrking av det samiske språk innenfor forvaltningsområdet. I høringssvaret gitt til Sametinget i desember i fjor, skriver Tysfjord kommune at  nettopp utviklingsdelen bør i sterkere grad vektlegge innovative og kreative planer enn hva som historisk er bevilget tidligere til kommunene. En slik ordning vil på en bedre måte ivareta de langsiktige utfordringer for samisk språk, heter det i skrivet.

Tildelingskriteriene vil bli evaluert etter tre år.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Reduksjon i språkmidler" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.