Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no

Kollegaene Renate Egren og Bente T. Johansen er mektig imponerte over kollega Ingrid Mathisen, som med sine 80 år tar tilkallingsvakter ved sykehjemmet. –Ingrid liker å bruke det ”gamle” arbeidstøyet, som vi kaller forkler, vi andre har bukser og overdeler.

Ingrid er tilkallingsvikar for både dag- og kveldstid og har også tatt 10 timers nattevakter.

-Ho Ingrid er som et lys for oss, sier kollegaene om sin spretne og energiske kollega, som ler lett og ofte og som egentlig ikke har tid til å prate med Lokalavisa. For oppstyr liker hun ikke.

-Dere kan ta bilde av de andre, sier hun, og fortsetter å servere dagens middag til beboerne på sykehjemmet.

Ingrid er et eksempel som passer som hånd i hanske i statens nye pensjonsreform. Med den kommende eldrebølgen setter man nå fokus på å forebygge god helse hos de eldre samt at man ønsker at de skal jobbe lenger enn 67 år. For Ingrid's del kunne hun ha pensjonert seg for 13 år siden.

-Det er kjempegodt å gå på jobb. Det er både sosialt og nyttig og så tjener jeg noen kroner ekstra også, ler hun hjertelig.

En inspirasjon

-Det er imponerende, berømmer kollega Renate Egren, som kommer med blomster, gratulasjoner og gode ord om Ingrid.

-Vi er jo litt redde for å slite deg ut, sier hun, men da kommer det kjapt fra Ingrid.

-Da varsku' e ifra.

Kollegaene synes det er flott å ha den spreke pensjonisten som arbeidskollega. For dem representerer hun både lang kompetanse og livserfaring. Det kreves også både fysisk og psykisk styrke å ha en slik jobb.

-Hun bærer respekt og erfaring med seg, sier Renate.

For til tider kan det bli svært så hektisk og det kan gå fort i svingene når mange ting skal gjøres på samme tid.

-Det er flott for meg å jobbe her. Men det er også vemodig når venner og venninner går bort, medgir hun.

Vant til hardt arbeid

For den spreke 80-åringen har alltid vært vant til å stå på. Hun vokste opp på Kalstad i Hamarøy, familien drev med reindrift og hun var nødt til å jobbe hardt. 43 år gammel ble hun enke, med fem barn å ta seg av alene. Hun fikk vaskejobb på sykehjemmet en måned etter at det ble åpnet i desember 1972.

- Jeg husker jeg så ut av vinduet, mot Glimma og tenkte at bare jeg holder hodet over vann og kommer meg over til andre sida på land så går det nok bra, minnes hun.

Og slik er hun, står på og gir ikke opp. Kanskje en av grunnene til at hun har god helse?

- Det er godt å ha både hender og føtter friske, sier hun.

Hun har også vært med på den teknologiske utviklingen ved sykehjemmet og tenker på  at de i dag har gode hjelpemidler for å løfte tunge pasienter.

-Jeg husker spesielt ei nattevakt vi hadde. Det var en stor mann som datt ut av senga og vi måtte løfte han tilbake. Hvordan vi klarte det, er et under, smiler hun.

Hun tok hjelpepleierutdanningen og førerkort. Med utdanningen fikk hun jobb på avdelingen og siden har hun vært der. Hun mimrer om utdanningstida i Bodø.

-Jeg leste og leste, men tenkte kun på de heime, mimrer hun.

-Vi har ikke lov til å klage vet du, skyter en av kollegaene inn.

-Hvordan førte dere journalene, spør kollega Renate.

-Vi hadde ei bok vi førte alt opp i, nu er jo alt data. Jeg husker jeg var så sliten etter ei nattevakt at jeg knapt visste hva jeg skulle skrive, forteller hun.

Til ungdommen

Norge trenger mange helsefagarbeidere i årene som kommer. Frem til 2030 vil vi ha et behov på rundt 40 000 nye fagarbeidere i helsesektoren. Og hva har så Ingrid å si til ungdommen for at de nettopp skal velge jobb innen helse- og omsorg.

-Jeg vil si til de unge at dette er en god og nyttig jobb. Man kan få jobb hvor man vil. Etter 40 år synes jeg det har vært en god jobb. Travelt kan det bli, men arbeidet har vært kjempefint.

Når jeg kommer hjem er vel fornøyd med dagen, som har vært både sosial og nyttig selv om det hender at jeg også har dårlig samvittighet for at jeg ikke rakk alt jeg ønsket. Som å ha brukt mer tid inne hos pasientene og snakket mer.