Kjell Kosmo kan se tilbake på et langt liv innenfor landbruket i Steigen – med husdyrkontroll, daglig kontakt med bøndene, arbeid med å innføre nye og bedre melkekyr til jordbruket, og overvåking av utviklinga i næringa gjennom mange tiår. Han liker ikke alt han ser – med en melkepris til produsentene som fryses, og at stadig flere melkebruk legges ned.

«Den førrbainnede sailltværingen!»

Kjell Kosmo var overassistent i husdyrkontrollen for bøndene i Steigen fra 1959 til 1990. Han kommer opprinnelig fra Valnesfjord, og jobbet i flere Salten-kommuner og i to grevskap i England før han til sist havnet i Steigen. Og her er han blitt værende.

Publisert
19. november, 2013 klokken 16:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Bjørn Erik Stemland
bstemlan@online.no
Publisert: 19. november, 2013 klokken 16:00
Oppdatert: 18. november, 2013 klokken 09:57
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Middagsbuffét

Hver søndag kl. 13-18 har vi middagsbuffét til kr. 225,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser

Han begynte sin karriere innen landbruket i Leinesfjord i 1953. Da jobbet han to-tre måneder som kontrollassistent med å verve medlemmer til en fjøskontrollring, og hjalp også bøndene med å sette opp overslag over hvor mye fôr de trengte. På den tida var det bare parafinlamper.

Eventyrlyst

Framhaldsskole på Kosmo og landbruksskole i Bodø i to vintre pluss praksis sommeren imellom var det Kjell rakk av utdannelse før han søkte seg til arbeidslivet.

Høsten 1953 drev Kjell med husdyrkontroll i områdene Fauske-Megården og Fauske-Røsvik. Etter et års tid ble han ønsket i Valnesfjord, og ble der til han reiste til England i 1955. Han søkte jobb der sammen med en annen kontrollassistent. Kameraten hans havnet i Dorset, og han selv i Devonshire. Han kunne ikke et ord engelsk da han dro, men lærte og forsto ganske snart elementær dagligengelsk i løpet av det året han var der, og en god del av språket sitter ennå igjen i en alder av 83 år!

Han fikk bare oppholdstillatelse i England i ett år. Han arbeidet i fjøs der, og arbeidet var både likt og ulikt det han var vant med fra Norge. I begge landene var det vanlig med melkemaskiner på den tida. På den første farmen han var på, drev de både med kyr, gris og ender. Gården lå ute ved kysten og det var flere badehoteller i nærheten, og de leverte flesk og ender til hotellene. Det var mye styr med endene. De fikk vanligvis inn en ordre kvelden før, og da måtte flere av endene slaktes, ribbes, og innmaten tas ut. Som regel ble det seint kvelds- og nattarbeid!

Da han dro på besøk til kameraten som holdt til i Dorset, fikk Kjell også jobb på samme gården. Det var luselønn – farmerstudentlønn kaller Kjell det. Og han ble bare et halvt år der før de måtte dra heim. Det var mange jenter på en skofabrikk i nærheten, og når Kjell skulle inn til nærmeste by om kvelden, var bussen full av jenter! Han lot seg imidlertid ikke friste.

Overassistent i Steigen

Vel hjemme igjen i Norge i 1956, ble han oppfordret til å jobbe på Fauske Meieri. Han tilbrakte sommeren i ostekjelleren, og stelte godt med goudaostene som ble produsert der. Ut på høsten fikk han jobb ved Bodø Meieri, der han tippet melkespann opp i vekta, og vasket spannene etterpå. I Bodø traff han Ingebjørg, fra Knedalen i Steigen. Hun var hushjelp hos rådmannen der, og de ble etter hvert et par.

Etter Bodø ble Kjell vaktmester og gårdsagronom på husmorskolen på Fauske. Men i oktober 1959 ble han oppfordret til å søke en jobb som overassistent i Steigen, søkte - og fikk jobben. Han ble altså tilsatt i den gamle Steigen kommune, med kontor på meieriet. Her hadde han ansvar for fôring, stell av dyr, regnskap og ytelse. Det var på den tida flere assistenter, og han fikk inn rapporter fra alle gårdene, og hadde oversikt over helsetilstand og ytelse hos hver enkelt ku. Han pleide å sende inn resultater for fjøskontrollregnskaper og avdrått pr. ku hvert år til Lofotposten. Etter hvert sendte han også inn smånytt fra Steigen, og husker at han ett år tjente 800 kr. på dette – det var gode penger den gang!

Kommunesammenslåing

Før kommunesammenslåinga i 1964 var det forhandlinger mellom Nordfold, Leiranger og Steigen. På ett av møtene la Kjell merke til at det ble gjort hemmelige lydbåndopptak bak scenen. Han tror det var Olav Sandbakk som stod for dette. Dette var visstnok forbudt om enn ikke straffbart. Han rapporterte hendelsen til Lofotposten, og det gikk ikke verre til enn at saken kom på førstesiden, og ble også referert i Oslo-pressen.

Under sammensetninga av det nye, felles kommunestyret, fikk hver av de tidligere kommunene representanter etter størrelsen på kommunen. Det var en viss konkurranse mellom de tre kommunene om hvem som skulle ha størst innflytelse. Nordfold hadde eget kommunehus, som den eneste av de tidligere kommunene, og var ganske selvbevisst. Kjell skrev en gang i avisen etter en avstemming: «som ventelig mot fem Nordfold-stemmer». Erling Vindenes, som var ordfører i Nordfold, likte ikke dette.

Han husker også en gang det var møte i Maskinsentralen i Leinesfjord, som var felles for de tre kommunene. Styret bestod av de tre ordførerne, formann John Marhaug, regnskapsansvarlig Andor Jacobsen og daglig leder Johannes Isaksen. To av ordførerne møtte ikke, bare Erling Vindenes stilte opp. Da skrev Kjell: «Det er liten interesse for Maskinsentralen. Ordførerne hadde ikke tid å møte, de drar rundt på gårdene for å få folk til å stemme inn de rette folkene!» Agitasjon fra død til dør var tydeligvis kjent også på den tida. Da Lofotposten kom den lørdagen, stod Kjell på ferga bak Sverre Kristiansen, som var ordfører i gamle Steigen og postombærer. Sverre bladde gjennom avisen, og saken om ordførerne var plassert i ei stor ramme på baksida. Da Sverre leste saken, utbrøt han: «Den førbainnede sailltværingen»! Etter dette sluttet Kjell å skrive kommentarstoff.

Strabasiøs togreise

Som overassistent hadde Kjell ansvar for å øke ytelsen pr ku. I 1960 dro han og Odd Dypvik til Stavanger og Jæren for å kjøpe sørvestlandskyr. De kjøpte med seg 24 drektige lysebrune kviger som ble fraktet i to kuvogner med jernbanen den lange veien til Fauske. Derfra ble de plassert i dyrebiler og kjørt hjem til bøndene i Steigen.

Året etter dro han sammen med Inge Andreassen og kjøpte 22 drektige kviger av samme slag. Men like etter at dyrene var innlastet og klargjort for reisen i to kuvogner, kom det beskjed om at det hadde vært ras, og jernbanen var stengt like nord for Oslo. Kjell hivet seg på telefonen og ordnet med tillatelse til å sende de to kuvognene gjennom Sverige til Stjørdal – en lang omvei. På Storlien begynte det å bli lite høy igjen til dyrene, og det var dårlig med mat til kupasserne også, som holdt til i hver sin kuvogn. De fikk litt halm fra en rideskole, og de måtte vente en lang stund, for det var dårlig med lokomotiver i Norge, og havnet til slutt sist i et 960 meter langt tog! De kom til Stjørdal en lørdag, og fikk beskjed om at de måtte vente til mandag før det gikk noe godstog. Igjen måtte Kjell hive seg på telefonen og ringe til den øverste sjefen i Trondheim. Da fikk de gjennomslag for å bli hektet bakpå passasjertoget!

Norsk Rødt Fe

Nå ville bøndene også ha NRF-kyr til erstatning for det lavtytende Nordlandsfeet. I 1962, 1963 og 1964 dro Kjell og andre med ham flere ganger både høst og vår nedover til Hamar og Lillehammer for å hente drektige kviger. Ett enkelt år hentet de hele 110 dyr. Kjell husket at Ingebjørg var med, og kontrollassistent Ingvald Hansen. De reiste med tre kuvogner med kyr foran og bak i vogna og høy i midten pluss ledsager. Kjell sier det var koselig å reise sammen med de store, vennlige, røde kyrne. Det var aldri noe problem, og kyrne søkte selskap med de folkene som var med. Til sammen hentet Kjell og hans medhjelpere flere hundre NRF-kyr til Steigen. Men de solgte også drektige kviger og kalver fra Steigen til Finnmark.

Han sier vanlig ytelse pr ku pr år var 3 000 liter melk da han kom, og i 1990 var dette mer enn doblet til 6 500 liter i gjennomsnitt pr ku. Men han kjenner også til gårder der kyrne med godt stell klarte 8 000 liter pr år.

Kjell Kosmo skryter av bøndene som nå er velutdannet og gjør en formidabel jobb på gårdene. Samtidig beklager han at det produseres for mye mat i Vest-Europa, prisene presses nedover, og det er knallhardt å overleve i landbruket. Meieri etter meieri legges ned samtidig som melkeprisene til produsentene fryses.


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "«Den førrbainnede sailltværingen!»" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.