Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Bjørn Erik Stemland
bstemlan@online.no

Foredragsholder Gudrun Hagalinsdottir, en direkte etterkommer av landnåmsmennene Lodin Ongul og Eyvind Lodvinsson fra Engeløya, hadde oversatt Sigurdur Bergsteinssons artikkel om ”fjellkvinnen” fra islandsk til norsk, og gjenga de viktigste delene av innholdet for årsmøtedeltakerne.

opplevelse

Kystfolkets Helg

Gjør dere klar for årets vakreste eventyr! 19-21. juli er det duket for Kystfolkets Helg i Helnessund.

Les mer

Din opplevelse her? | Flere opplevelser

Foranledningen var Bergsteinssons besøk i Steigen sammen med en fotograf sist sommer der de besøkte en tilsvarende kvinnegrav på Hagbardholmen på Engeløya. Det er en påfallende likhet mellom datering og gravgodset som ble funnet i de to gravene. De besøkte også Tromsø Museum for å se på de tingene som ble funnet i kvinnegraven på Hagbardholmen.

Mange likhetstrekk

Som nevnt ble den såkalte "fjellkvinnen" funnet høyt til fjells, på et sted som heter Afréttarskard. Antagelig var det gått et ras der som delvis dekket kvinnekroppen, og bare bein fra overkroppen ble funnet. Men gravgodset var svært rikt med nesten 500 glassperler pluss noen av bergkrystall og rav. Slike perler var en populær handelsvare over hele Europa, og en del av dem kom så langt borte fra som India. Det er kjent at det var glassperlefabrikker både i Birka i Sverige og i danske bysamfunn i vikingtida. "Fjellkvinnens" perler tyder på handel både til Midt-Østen og India. Hele 1200 perler ble funnet i kvinnegraven på Hagbardholmen. Det ble også funnet forgylte brosjer av bronse, både ovale og runde i begge gravene. Og dateringen for den islandske graven var fra 910-930. Innenfor denne perioden må kvinnen ha foretatt reisen der hun omkom, og graven på Hagbardholmen er datert til tidlig 900-tall, altså omtrent samtidig. "Fjellkvinnen" har vært "velkledd og pyntet", og hun må ha vært mellom 16 og 30 år.

DNA-analyse av beinene har vist at "fjellkvinnen" ikke var av islandsk opphav og at hun ikke kan ha vokst opp på Island. Hun hadde nok vært på en reise og havnet i vanskeligheter. Kanskje hadde hun reist alene. Kvinnen på Hagbardholmen var gravlagt utenfor de viktigste gravfeltene. Det antas at begge av dem ikke var av høvdingslekt. Kanskje var de volver, som levde alene. Det var respekt og redsel for denne typen kvinner - som muligens av den grunn holdt seg mye for seg selv. Publikum lot seg engasjere av Gudruns beretning, og det ble stilt spørsmål om det kunne være slektskap mellom de to kvinnene.

Etter foredraget ble det vist en PowerPoint med bilder fra islendingenes besøk på Hagbardholmen sist sommer, og Steigen Historielag vil forsøke å få tak i filmen om de to vikingkvinnene når den blir ferdig.

God økonomi

De vanlige årsmøtesakene som årsberetning, regnskap og valg ble gjort unna før foredraget. Laget har god økonomi med et overskudd på rundt 60 000,- kroner. Årboka ble trykt i 1000 eksemplarer, og den har solgt godt. Hele styret ble gjenvalgt.

På aktivitetsplanen for neste år står Helge Løseths seminar "Om fjord og fjell og olje" og Sidsel Bakkes seminar om sin masteroppgave "Etnisitet i graver på Engeløya i jernalder" under Sagaspilluka.

Kulturminnedagen neste år, der temaet er "Historiens kvinner og menn – deltakelse, fellesskap og handling", vil skje i samarbeid med KUN. Og endelig håper man å få til en utflukt til Skogøya – og et besøk i Hellemobotn etter invitasjon fra Tysfjord historielag.

Les også

• Årsmøte i Steigen Historielag - med Børge Ousland som foredragsholder
• Årsmøte i Hamarøy historielag
• Om fjord, fjell og olje
• Stadig flere medlemmer
• Interessant årsmøte i Steigen Historielag