Det melder i Norsk institutt for naturforskning (NINA). At jerv kan vandre langt er vel kjent, og det viser også jervetispa "Individ 2337" til gagns. Tispa ble første gang påvist med en ekskrementprøve i Storfjord kommune i Troms i 2010. Under årets innsamling ble hun igjen funnet, og denne gangen med ekskrementprøver på Hamarøy i Nordland, hele 227 kilometer i luftlinje fra Storfjord.

– Dette er blant de lengste dokumenterte vandringer blant jervetisper. Vi fant først tre prøver på Hamarøy i mars i år og deretter to i mai, enda 25 kilometer lenger sør, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Prøven i Troms kan ha blitt funnet etter at tispa allerede hadde lagt ut på vandring, så den totale vandringsavstanden kan meget godt være mye lengre.

Store sauetap

Med store registrerte sauetap i Sagfjorden i år, kan det se ut til at det er flere ynglinger enn det som er satt som bestandsmål på 10 jerv i Nordland.
- Vi har registrert 13-14 ynglinger i Nordland i år, forteller leder for regional viltforvalting i Nordland, Vegar Pedersen.
Men det kan ikke sies å være noen betydelig økning fra tidligere år, da det har ligget omtrent på det samme de siste tre åra. Og selv om jerven har tamrein som en av sin hovedføde, går det hardt ut over saueflokken som beiter til fjells.
- Vi vet at jerven har store områder den beveger seg på og om den blir registrert på Innhavet så kan den noen timer senere være ved svenskegrensa. Vi sammenligner DNA- analyser med de hilokalitetene vi finner ynglinger i, og det varierer noe fra år til hvor godt disse samsvarer, forteller Pedersen.

Trolig ei ung tispe

I følge genetiker Øystein Flagstad i Rovdata er "Individ 2337" trolig ei ung tispe, i og med at de fleste jerver vandrer ut når de er rundt ett år gamle.

– Det er vanlig at jerver legger ut på lengre vandringer for å få seg et territorium, og distansene kan variere betydelig. De fleste tisper tilbakelegger imidlertid på langt nær like store distanser som dette, sier Flagstad. For hannjerv er rekorden mye lengre, og det er påvist en hann som har tilbakelagt minst 500 kilometer i luftlinje på sin vandring. Dette var en hann som ble født i Ringebu i Oppland, og som senere ble funnet igjen ved en DNA-analyse av et ekskrement i Hemnes kommune i Nordland.

– Hannjervene vandrer generelt lengre enn tispene. Det kan være en strategi for å unngå innavl, forklarer Flagstad.

Har passert Tysfjorden

Data fra innsamlingen av jerveekskrementer i år viser også at en hannjerv, "Individ 2456", har gjennomført en lengre vandring, enten over eller rundt Tysfjorden i Nordland.

Det ble først funnet to ekskrementprøver etter hannjerven i Ballangen kommune i mars 2011. Deretter to i Steigen i april i år. Det innebærer en vandring på cirka 75 kilometer i luftlinje.

– Om hannjerven har svømt over fjorden eller om den har vandret langs fjellene lengre inn i landet eller på andre siden av grensen mot Sverige, vet vi selvfølgelig ikke. Det er uansett verdt å merke seg at den lange fjorden som nesten deler landet i to ikke har vært noen barriere for denne jerven, sier Flagstad.

Det er Statens naturoppsyn (SNO) som utfører det meste av arbeidet i felt med jerv. De tar gjerne imot informasjon og funn av jerv.
- Vår kontaktmann er Finn Westermann på Innhavet og dersom folk finner hår, ekskrementer eller andre funn fra jerv tar vi gjerne imot dette, sier Vegar Pedersen i Statens Naturoppsyn.
Lisensfellinga på jerv startet 10. september og varer til og med 15. februar.

Les også

• Jervetispe vandret langt
• Kontroll på rovvilt
• Skipsgrav på Åbornes?
• Inviterer lokale med på tur
• Langs gjengrodde stier på Lundøya