Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no

Og arbeidet skrider fremover, takket være Kåre Thjikkom og Inga Karlsen som har oversatt og lest inn på CD, med bistand av NRK Sameradio's medarbeider Sander Andersen.

De har strevd i mange år, i Tysfjord er det nå 15-16 år siden man begynte med lulesamisk i kirka. Biskop Thor B. Jørgensen har slått fast  at samisk er et språk som tilhører Den norske kirke og derfor skal ha sin naturlige plass.

Det omfattende arbeidet med ni liturgier skal dekke en rekke kirkelige behov, som gudstjenester, dåp, vigsel, gravferd og velsignelse av hus. Arbeidet er kommet godt i gang, men ferdige er de ikke.

-Det er et nitidig arbeid som krever tålmodighet, innrømmer Kåre Thjikkom, som har vært en av de sentrale personene med oversettelse både av liturgiene og bibeltekster fra Det Nye Testamentet.

-Det er høymesseliturgien som er prioritert og den er ferdig lest inn, forteller Inga Karlsen.

De to har holdt på med dette arbeidet i flere år. Nå begynner de å se konkrete resultater. Liturgiene er allerede tatt i bruk i kirkene i Tysfjord.

Læstadianske forsamling viktig

Det er ikke bare å oversette direkte fra norsk til lulesamisk. Det er viktig at det blir et mest mulig likt innhold i tekstene.

-Tekstene er sendt flere ganger til korrektur. Vi finner til stadighet noen feil. Det er viktig at folk oppfatter det likt på både norsk og samisk og at det er synkront, sier Thjikkom.
Samisk kirkeråd er klar over at mange menigheter ikke har god nok samiskspråklig kompetanse til å vurdere samiske liturgier, men i Tysfjord har de klart dette godt.

For å få til en bred høring ønsket Samisk kirkeråd at forsamlinger også deltar i utprøving av liturgiene i Den norske kirke . Den læstadianske forsamlingen har vært viktig i dette arbeidet. Læstadianerne har beholdt både det samiskspråklige og den musikalske delen av liturgien i sine samlinger.
-Læstadianerne er kjent med terminologien, bekrefter Thjikkom, som forteller at umesamisk var det første samiske språket som ble tatt i bruk skriftlig, for snart 300 år siden. Umesamisk er i dag ikke noe offisielt skriftspråk, men tales av noen samer i Sverige. Det nye testamentet ble utgitt på umesamisk allerede i 1755, på nordsamisk i 1840, mens Det nye testamentet ble utgitt på lulesamisk første gang i 1903.

-Språk utvikler seg.  Det vil nok komme justeringer, akkurat som norsk er heller ikke lulesamisk et statisk språk og neste generasjon kan komme til å endre språk og begrep. I løpet av de siste 20 årene har også lulesamisk endret seg, men det er klart viktig at man styrer det litt, mener Thjikkom.