Mikal Urheim får Kongens fortjenstmedalje

Lærer/statsstipendiat emeritus Mikal Urheim, Musken, er tildelt Hans Majestet Kongens fortjenstmedalje

Publisert
07. november, 2012 klokken 08:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Pressemelding Pressemelding
Publisert: 07. november, 2012 klokken 08:00
Oppdatert: 06. november, 2012 klokken 11:45
opplevelse

Istoppen i Helldalen

Star Star Star Star Star

Klatringen går bratt oppover og merkingen er tidvis dårlig. Helldalisen virker utilnærmelig der isbeen storslått ruver i 1351 meters høyde.

Din opplevelse her?Flere opplevelser

H.M. Kongen har etter søknad fra ordførerne i Divtasvuodna/Tysfjord og Hamarøy/Hábmer, samt direktør ved Árran lulesamisk senter/julevsáme guovdásj, tildelt Mikal Andor Petter Kelok Urheim, f. 17. mai 1932, H.M. Kongens fortjenstmedalje for sin samfunnsgagnlige og livslange pionerinnsats for samisk språk, kultur og samfunnsliv i Norge. Vi gratulerer!

Mikal Urheim har i mer enn femti år, og i ulike roller og sammenhenger, arbeidet for å fremme nasjonale og lokalpolitiske saker av stor samfunnsmessig betydning, særlig for det samiske folk, og lulesamene spesielt. Det er ikke for sterkt å si at Mikal Urheims livsverk er et betydelig stykke pionerarbeid i samisk samfunnsliv i Norge.

Mikal Urheim vokste opp i den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord. Allerede som barn opplevde han det sterke trykket mot det samiske fra det norske majoritetssamfunnet. Under nazistenes okkupasjon ble dette trykket ytterligere forsterket av til dels dramatiske og traumatiserende hendelser, bl.a. som følge av familiens aktive deltakelse i den såkalte grenselosvirksomheten. Den årelange mangelen på anerkjennelse av de samiske grenselosenes innsats var lenge et av flere motiver for hans livslange innsats for rettferdighet og samers likeverd.

Som representant for den lulesamiske befolkningen i Norge, selv en minoritet innenfor den samiske urfolksminoriteten, har han i avgjørende år spilt en nøkkelrolle i samisk nasjonal sammenheng. I en tid preget av sterk fornorskning, og dertil sterkt press mot samiske verdier, språk og kultur, maktet han, i stor grad uten støttespillere og rollemodeller, å reise seg og bli en talsmann og initiativtaker for samiske spørsmål i samfunnet. Allerede i 1956, som 24-åring, ble han valgt inn i Tysfjord kommunestyre. Her satt han i til sammen tre perioder. Parallelt med de lokalpolitiske verv, studier og arbeid som lærer på flere nivåer, lot han seg engasjere i ulike nasjonale og internasjonale samepolitiske sammenhenger. I 1964 ble han fast medlem i Norsk Sameråd, et verv han innehadde helt til 1984.

Mikal Urheim har i mange sammenhenger vist seg å være særdeles framsynt i sin tenkning.

Allerede i 1969, ved stiftelsen av Norske Samers Riksforbund, lanserte han ideen om et offisielt organ for folkeviljen i samiske saker. "Av samer, for samer, ved samer", var parolen. Han foreslo også en egen lov om samespørsmål. Samme året utga han skriftet "Konsultativ statsråd for samesaker – tanker til vurdering". Tjue år senere ble prinsippene for hans tenkning virkeliggjort ved opprettelsen av Sametinget i Norge.

Da det første Samerettsutvalget, ledet av Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, ble nedsatt i 1980, var det derfor en selvfølge at Mikal Urheim skulle ha en plass her. Gjennom dette utvalget har Mikal Urheim bidratt sterkt til utviklingen av Grunnlovens § 110A, Sameloven og Sametinget.

Han har også levert viktige premisser til arbeidet som ledet frem mot etableringen av Samisk kirkeråd i Den norske kirke.

Mikal Urheim må betegnes som et usedvanlig menneske som med utgangspunkt i et bittelite veiløst lokalsamfunn har spilt en bemerkelsesverdig og betydelig rolle i utformingen av dagens samiske samfunn i Norge. Iflg Sametingets første president, Ole Henrik Magga, har Mikal Urheim gjennom mange år vært en av de viktigste og mest seriøse lederne i det samiske samfunnet i Norge. Tidligere Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith karakteriserer Mikal Urheim som en høvdingskikkelse som med sin dype innsikt og gode formuleringsevne har en stor del av æren for sluttresultatet av Samerettsutvalgets arbeid.

Det er lite tvil om at Mikal Urheim ut fra egne forutsetninger hadde kunnet bekle mang en posisjon på de offentlige arenaer. Likevel har han satt sine egne karrieremuligheter til side for å gjøre en innsats for det han har sett som viktigst, sitt eget lokalsamfunn og det samiske folk. Hans samfunnsinnsats overfor lulesamene på lokalplanet er særlig fremtredende. Gjennom sitt engasjement for å opprettholde bosetningen i Hellemofjorden og gjennom sin lærergjerning har han hatt stor betydning for opprettholdelsen og utviklingen av lulesamisk språk og kultur.

Illustrerende for denne hans livsholdning er at han helt fram til i dag, mange år etter oppnådd alderspensjon, har fortsatt å la seg engasjere ved å lede kurs og undervise i samisk språk og kulturforståelse.

Mikal Urheim fylte 80 år 17. mai 2012.

Det var på høy tid å hedre Mikal Urheim for hans sterke og livslange innsats for folk og samfunn. H.M. Kongens fortjenstmedalje er etter vår mening en verdig og riktig påskjønnelse.

Overrekkelsen av medalje og diplom vil skje i nærmeste framtid ved en tilstelning ved Árran lulesamiske senter på Drag i Tysfjord. Nøyaktig tidspunkt vil bli kunngjort senere.

Tor Asgeir Johansen                                                            Rolf Steffensen
Suohkanoajvve Divtasvuona suohkan                                  Suohkanoajvve Hábmera suohkan
Ordfører i Tysfjord                                                              Ordfører i Hamarøy

Lars Magne Andreassen
Direktørra Árran julevsáme guovdásj
Direktør Árran lulesamisk senter


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Mikal Urheim får Kongens fortjenstmedalje" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.