Husgammen til Siri-Petter og Marja i Forsan. De to gamle til høyre, tredjeperson (t.v) er Tonny Eliassen.

Siri-Petter i Forsan

I Nord-Salten var det i eldre tid mye bjørn. Den var ofte til skade for bønder og reineiere og kunne stundvis herje stygt blant buskap og rein.

Publisert
13. januar, 2009 klokken 09:27

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no
Publisert: 13. januar, 2009 klokken 09:27
Siri-Petter tegnet av Julius Forså.
Familien. Siri-Petter og kona Marja sammen med barna Petrine (foran til høyre), Nils (bak til venstre) og Signe. Mannen t.h er Jonas Olsen fra Storvasseid.
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Sulten?

Ring 75 77 73 00 for bestilling av pizza, hamburger, biffsnadder og mer.

Din annonse her?Flere annonser


Både samer og bumenn dreiv bjørnejakt. Bumennenes bjørnejakt var nok mer tilfeldig og helst utført hvis de følte sin egen buskap direkte truet av bamsen.  Samenes bjørenejakt var jevnt over mer aktiv og omfattende. De fikk seg tidlig skytevåpen – så tidlig som i 1609 viser opptegnelser at mange av sjøsamene hadde børser enda flere hadde bue og bjørnespyd. Seinere på 1600-tallet skrives det om sjøsamene at de pleier å ”fanga Biørnar”, i 1790 skriver en embetsmann at skogsamene er meget gode skyttere og at de dreper de fleste bjørnene - og i 1865 heter det i en rapport fra en lokal lensmann at jakt for det meste drives av samene og at de av og til skyter bjørn. 

 

Jakt var altså en viktig næringsvei for mange samer og jakt på bjørn var den gjeveste jaktforma.  Bjørnejakt ga både status og penger.  Selv om samene jevnt over dreiv mer bjørnejakt enn bumennene, ser det likevel ut til at denne jakta utvikla seg til å bli ei jakt for de få, i hvert fall så seint som på 1800-tallet. Enkelte samer ble spesialister på bjørnejakt og oppsøkte bjørnetrakter både på eget initiativ og etter å ha blitt budsendt av andre samer eller bumenn. Den aller mest kjente bjørnejegeren i Nord-Salten på 1800-tallet var nok uten tvil Jon Pedersen Rijas (Jo i Makkvatnet).  Men da dette århundret nærmet seg slutten, var det den langt yngre Petter Pedersen Loupar (Siri-Petter) som overtok rollen som områdets fremste bjørnejeger.

 

Selv om bjørnebestanden var raskt synkende i hans tid, så tok Siri-Petter (1859-1940) livet av 28 eller 29 bjørner.  Flere ganger måtte han bruke bjørnespyd for å få has på bamsen. Bjørnejaktene brakte flere ganger Siri-Petter opp i farlige situasjoner. En gang holdt han på å miste livet. Han hadde skutt mot en bjørn, men truffet dårlig. Bamsen gikk rasende til angrep, og Petter måtte klyve opp i et tre for å slippe unna. Her forsøkte han å lade på nytt, og det tok tid selv for en øvet skytter. Imens grov bamsen rundt treet for å velte det og få tak i jegeren. Petter vant imidlertid kappløpet og bjørnen måtte bøte med livet…

 

Siri-Petter var født i Storvassbotn i daværende Hamarøy (nå Steigen), men bodde som voksen først på Storvasseid, deretter i Storvassbotn før han og familien flytta til Forsan.  Her bodde de i en stor husgamme. Petter livnærte seg og sine med jakt og var den siste i Hamarøy som over tid hadde jakt som hovednæring.  Husgammen i Forsan skal også ha vært den siste av sitt slag i Hamarøy.  Petter var gift med Marja Nilsdatter Nikka, og de hadde 4 barn, hvorav tre levde opp; Nils, Signe og Petrine.

 

Da det gikk mot slutten med den staute jegeren Siri-Petter, ba han presten om sakramentet. Sogneprest Storaker kom da med sjøfly fra Presteid til Forsan for å betjene Petter og hans søster Sigrid fra Leirelv!  En knapp måned seinere døde den gamle jeger.

Samisk versjon


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Siri-Petter i Forsan" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.