Første del av seminaret ble holdt på innendørs, og etter en ganske grundig gjennomgang av Steigens geologi, bar det ut på feltundersøkelse på Røssøya, ved Steigberget og i Grådussan.

Inspirerende foreleser

Innledningsvis snakket Løseth om geologisk tid, og klarte ved hjelp av konkrete eksempler å forklare hvilke enorme tidsrom det er snakk om. Vi lærte blant annet om siste istid, som begynte for 2,6 millioner år siden, og bestod av en lang rekke istider – som først sluttet for 11.000 år siden. Da sto havet ca. 60 meter høyere enn i dag, og han nevnte de kjente kysthulene vi finner på Sørskott, Nordskot og i Mjelberget, som havet har vasket ut ved høyeste vannstand. Han snakket også om Storegga-raset som fant sted for 8.000 år siden, og skapte en enorm tsunami som nådde langt inn og høyt opp i dalsidene i de innerste fjordarmene.

Han brukte landflata i Bø inn mot fjellfoten for å illustrere hvordan havet legger opp sandvoller som blir liggende etter hvert som landet stiger. Han viste med glimrende bilder på en skjerm hvordan de ulike prosessene fungerer, og forklarte greit at de tjukke isbreene i istiden tynget ned landet, som begynte å stige etter hvert som istrykket forsvant. Endemorener viser maksimum utbredelse av isen. Og de mange lokale jordskjelvene vi hadde for noen år siden, skyldes landhevingen.

Kaledonsk fjellkjedefolding

Denne kjente foldinga skyldes at Grønland og Norge først beveget seg fra hverandre, så ble det avsatt sedimenter, og da platene begynte å bevege seg mot hverandre igjen ble de avsatte sedimentene foldet og skjøvet inn over land. Lofoten karakteriserte Løseth som en "anomalitet". Øyrekka består av pre-kambriske bergarter som er 2,8 milliarder år gamle. Det kom en forkastning og landet gled ned på begge sider og sedimenter ble avsatt, mens de opprinnelige, eldgamle bergartene stakk opp. Mjelberget på Engeløya er beslektet med Lofoten og består av såkalt "øyegneis". Småtindan er en granittisk gneis som er 1,7 milliarder år, og Grådussan består for en stor del av gabbro. Den kaledonske fjellkjedefoldinga deformerte berget, og førte til at bergartene ble knøvlet sammen.

Etter disse innledende bemerkningene bar det ut i felten for å studere foldinger, bergarter og resultatet av den kaledonske fjellkjedefoldinga. Og det var en svært entusiastisk gjeng som kommenterte og spurte, og som nok dro hjem litt klokere enn da de kom. Man ble faktisk enig om å møtes på nytt under neste Sagaspill for å fortsette seminaret!

Les også

• Den ukjente blygruva i Funta
• Mineralsamlertreff
• Storstilt geologisk kartlegging i Nordland og Nord-Salten
• Steingale sagaspillgjester på seminar
• Vil fortelle vår historie …