Med list seiret mannen over fuglens onde og ødeleggende krefter, og ble belønnet med gull fra et tjern på toppen. I en annen versjon av det samme sagnet fortelles det at det i tjernet på toppen svømte gullfisk.
Ved fjellets fot, i området som kalles Storelv, har bosetningen vært samisk. Her bodde blant andre læreren og predikanten Anders Nilsen Gintal, også kalt Stefjord-Ánndá (1850-1939), som var en kjent personlighet i Tysfjord i sin samtid. Stefjord-Ánndás sønn, Simon Andersen, skal ha vært flere ganger på Stetind. Simon guidet også fjellklatrere som kom til området, blant andre Peter Wessel Zapffe.
Stetind var lenge ubesteget. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjorde flere klatrere mislykte forsøk på å bestige tinden. Og fjellet ble myteomspunnet, det fikk ry på seg som ubestigelig, juvelen blant Nord-Norske fjell.
Allerede tidlig på 1880-tallet forsøkte en norsk oppmålingsoffiser seg sammen med Tysfjord-presten Olaf Holm på å nå toppen. De måtte gi opp. Vendereis måtte også en av datidens mest kjente tyske tindebestigere, Paul Grussfeldt, gjøre da han forsøkte seg på Stetind sammen med den nordnorske fjellpioneren Martin Ekroll sommeren 1888. Carl Hall, som bygget varden og gav navn til den østlige fortoppen (Halls fortopp), gjorde sitt forsøk sammen med fjellføreren Mattias Soggemoen i 1889. Dagen etter at de hadde beseiret Tilthornet i Hamarøy, ble de rodd innover til Stefjorden hvor de opprettet basecamp ved sameleiren ved Storelva. Dagen etter tok de seg opp til det som skulle bli Halls fortopp. Etter å ha overnattet oppe i fjellet, fikk de morgenen etter uventet ”fornøielig Besøg af vor Ven Lappen Anders Nielsen”. Her underholdt Stefjord-Ánndá de to klatrerne med det gamle samiske bygdesagnet om Stetind. Senere fortalte han at han måtte vende seg bort da Carl Hall gikk ut på eggen, så svimlende hadde det vært!
Etter århundreskiftet var der stadig forsøk på å nå toppen. Blant disse var engelskmennene William C. Slingsby i 1904, som senere beskrevet fjellet som “The ugliest mountain I ever saw”, og Howard Priestman litt senere samme år som forsøkte seg sammen med to klatrevenner. Ingen av dem lykkes. Priestman og hans følge kom, i likhet med Carl Hall, i kontakt med Stefjord-Ánndá. Og han ga ikke engelskmennene mye håp. De ville aldri nå toppen, påsto han. Men, la han til, skulle de mot formodning lykkes, ville ingen tro dem dersom de ikke brakte med seg en av gullfiskene ned ….
Årene gikk, fortsatt raget Stetind mot himmelen, ubeseiret etter tallrike ”angrep”. Først i 1910 skulle de første menneskene sette sine føtter på Stetind. 30. juli dette året lyktes det tre av Norges dyktigste, unge tindebestigere å erobre trolltinden. Da besteg Ferdinand Schjelderup, Carl Wilhelm Rubenson og Alf Bonnevie Bryn toppen, vardesatte den og heiste det norske flagget på en medbrakt bambusstang. I motsetning til flere av de andre klatrerne som hadde forsøkt seg, var de tre velsignet med godt vær. Også disse tre hadde hatt leir og utgangspunkt ved Storelva. Og hadde blitt rutinert tatt i mot og konversert av den da 60 år gamle Stefjord-Ánndá, som kunne fortelle de tre unge klatrerene at det gjennom årene hadde vært folk fra ”hele verden” i leir ved Storelva. Han underholdt dem også med historien om da han hadde vært sammen med Carl Hall oppe i fjellet drøyt 20 år tidligere.
Fra toppen kunne Schjelderup, Rubenson og Bryn se Storelv-samene ro på kirkeferd til Kjøpsvik. De sørget for at nyheten ble brakt langs fjorden, at nå ble det bygd varde på Stetind! Et sammentreff var det også at en oppmålingsoffiser samme dag befant seg på en av toppene i nærheten. Han ergret seg som vanlig over at Stetind manglet varde på toppen, og ble ikke så lite forbauset da han i kikkerten fikk øye på vardebyggerne i full virksomhet ….
Stetind, eller Stáddá som er fjellets samiske navn, er i dag et fredet samisk kulturminne. Mari Boine valgte å spille inn musikkvideoen til sangen Vuolgge mu mielde Bassivárrái (Bli med meg til det hellige fjellet) ved Stetind. Sangen handler om den urett som har blitt begått mot det samiske folk, og tar utgangspunkt i at Stáddá/Stetind er et hellig fjell.

Les også

• Stetind og Stefjord-Ánndá
• Omfattende Stetindmarkering
• Stetind i fokus
• Tilthornet og Stetind erobret verden i 1876
• Unge Stetindvandrere