Man kjører først til Storjord i Tysfjord, tar av til høyre ved Kalvik-krysset og derfra videre langs Kalvikveien til man kommer til selve Kalvik, og følger veien videre rett fram, til man kommer til et veikryss med navnet Sagbruk øverst, og litt nedenfor, et mindre, men pent håndlaget treskilt. 

Oppmøtet var kl. 11. Turen var annonsert bl.a. gjennom lokalavisa Nord-Salten og vi var totalt 3 stykker. Fra det nevnte skiltet, i retning sjøen, passerer man et lite høydedrag, Kalvikhøgda. Etter rundt en km, svingte vi til høyre, inn på en smal vei. Det er ingen veiskilt her. Det er mere en slags skogsvei, man kjører inn på. Vi parkerte like i nærheten fra dette "krysset". Det var en varm, men ikke plagsom varm dag, å starte en vandring på. Et lite stykke fra der vi parkerte bilene, delte skogsveien seg. I dette nesten ikke synlige krysset kunne man observere et treskilt på en trepåle som pekte rett fram parallelt med sjøen. På dette skiltet kunne man lese Seljenes. Til høyre omtrent i brysthøyde på en furu like ved, hadde man festet et treskilt hvor det stod Ekornstien. Til venstre dit skogsveien egentlig gikk og i enden av den, befant det seg en nedlagt revefarm. Men vi skulle til Seljenes, og fulgte stien rett fram, som etter kort tid ble av mere brei-sti-standard. Noe som ble mere behagelig for oss å bevege seg på. 

Framme på Seljenes kikket vi på en gammel "tømmerbygning", som halveis hadde falt sammen. Synd at den ikke var berget. Litt bortenfor stod et lite nordlandshus som heldigvis så ut til å være under "berging". Deretter bar det ned i fjæresteinene med oss. Her fant turlederen en egnet bål- og sitteplass til oss. Da var klokka rundt 11:45. Jeg var å fant ei tørr nedsaget bjørkegrein. Utrolig nok hadde turlederen tatt med litt opptenningsved. Etter å ha dandert veden (klargjort for tenning), gjorde han bruk av et smart triks for å få fyr på "bål-veden". Det var litt bris der vi satt. Han tente på ei stor tørr furuflis nede i en bærepose (plastpose), der han hadde hentet den fra. Der hadde han også resten av opptenningsveden. Dermed fikk han god fyr på div. furufliser og plankebiter, han hadde stabla opp. Etter at tennveden sammen med den øvrige veden, brant av
seg selv, var det tid til å ha vann på bålkjelen og la vannet koke opp. Turlederen hadde selvfølgelig også tatt med rent kaffevann, og kokekaffe. Mens vi satt der med hver vår kaffekopp og nøt bålkaffen, passerte det en stor fraktbåt, med kurs "styrbord" for oss.

Tilbaketuren la vi langs fjæra over div. store og mindre fjærsteiner. Vi måtte også passerte over noen berg samt noen hytter. Litt lenger frem, kunne vi endelig svingte inn på en sti, som etter kort vandring førte oss inn på den samme stien, som gikk til Seljenes. Etter kort vandring kunne vi se Stångnesvannet. Der ble vi møtt av et flott syn, i form av to hvite svaner som med kort avstand i mellom, "seilte" på vannet. En flott liten "oppmuntring" på tilbaketuren. Nesten framme ved de parkerte bilene, ved det før nevne "nesten-krysset" (rundt kl. 13:35), tok vi en avstikker ned til den nedlagte gamle revefarmen. Vi møtte ingen rever her. Vi var tilbake ved bilene rundt kl. 13:45. Vi takket for turen og var enige om at det hadde vært en koselig tur. Dette var absolutt såkalt kvalitetstid. Som nok var bra for både kropp og sjel.

En takk til turlederen, som gav av sin tid, og gav oss en flott naturopplevelse. Slik fikk vi vite veien til et nytt sted. Det hadde vært en flott tur med nesten skyfri himmel. På bilturen hjemover, la jeg merke til biler som stod parkert, der man vanligvis setter bilene, når man tar turen opp til Klæppen (Hatten). Det var nok flere som hadde en fin turdag.

Les også

• Tur til Seljenes fra Kalvik
• Fabelaktig fjord- og fjellandskap
• Husbrann på Storjord i Tysfjord
• Omfattende Stetindmarkering
• Aktivt turlag