Således er disse damene forut for kommunens og statens planer. For med den kommende eldrebølgen kreves det endringer. Man ønsker at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig og se på sine ressurser fremfor svakheter, for på den måten å kunne klare seg godt i hverdagen. Samtidig som man stiller spørsmålstegn ved om man kan forvente å få samme tilbud uansett hvor man bor i kommunen. For kommunen er det et økonomisk spørsmål, for de eldre et spørsmål om en verdig alderdom.

Nærmere "sentrum"

Paula Kristiansen (82), Jorun Høivaag (79) og Nanna Edvardsen (82) bor i små leiligheter i eldreboligene på Innhavet, mens Alfrida Danielsen (81) bor privat på Innhavet. Alle har de eget hus på Finnøya, men har de siste årene valgt å bo nærmere "sentrum", i dette tilfelle Innhavet. Hjemmesykepleien har kontor i samme bygg, uten at det har noen direkte med damene å gjøre. Det er ingen nattevakt, og de kan få hjemmesykepleie på dag- og kveldstid ved behov, slik som andre, uten at noen av dem benytter det i dag.

Da alenetilværelsen kom var det på tide å tenke på egen alderdom. For disse damene var det viktig å flytte mens de enda kunne velge hvor og hvordan de ville ha sitt nye hjem. Ved å ta en egen avgjørelse og flytte mens de enda er såpass at de klarer seg godt, var viktig.

-Jeg fikk et godt råd, og det var at jeg ikke skulle drøye for lenge før jeg kom meg hjemmefra, sier Paula Kristiansen (81).

Hun kontaktet kommunen og var heldig å få leie en leilighet i "bokollektivet". Alle har de hver sin lille leilighet med ett soverom, bad, gang og kombinert stue/kjøkken. Det er egen fellesstue med kjøkken midt i bygget.

-Man kan ikke ha det mer greit enn disse leilighetene når man skal bo hjemmefra, mener Paula.

Jorun Høivaag (79) fikk flere tilbud om leiligheter, men valgte kommunens eldrebolig.

-Ei lita leilighet i sentrum var det jeg ønsket å ha, den kunne gjerne ha ligget enda nærmere sentrum, sier hun.

Her er det lettvint. Ingen trapper, verken ved utgangsdøra eller ut til den lille hageflekken, som hver leilighet har. Men de savner alle både et lite gjesterom for familiebesøkene og også et kjølerom. Damene er tross alt vant med å ha et hus med gode lagringsmuligheter.

-Kommunen må bygge flere slike boliger, mener de.

Og da har de et par tips til utbyggerne.

-Det trengs flere stikkontakter og disse må settes i vindushøyde og ikke nede ved golvet, mener Alfrida.

-Ja, det er få stikkkontakter her, det burde vært flere, sier de andre seg enig i.

Fraflyttinga skjedd gradvis

Jorun forteller at i hennes oppvekst på Sandnes i Sagvassdalen bodde det opptil 200-300 mennesker. Det var vanlig at tre generasjoner bodde under samme tak. Det har forandret seg.  Nå bor ofte familiemedlemmer langt unna.

-Jeg har bodd 40 år på Finnøya, 7 år på Tranøy og nå 6 år på Innhavet så du kan si at jeg har nå vært litt overalt, humrer hun.

Varierte typer boformer

Den kommunale husleien er på  4500 kroner inkludert strøm. Og dette synes de fleste av damene er greit.

-Vi har fått pensjon for å bruke den og dermed har vi råd til husleie, sier de.

Men prisen har steget jevnt de siste årene. For seks år siden var prisen kr 2900,- inkludert strøm. En av damene synes at det er mer enn nok med 4500 kroner i måneden, med tanke på at hun tross alt har betalt sin skatt i alle år og i tillegg har et hus stående tomt.

-Vi kan ikke bo gratis heller, stemmer de andre i.

Savner aktivitetstilbud

I følge Samhandlingsreformen skal det satses mer aktivt på forebyggende helsearbeid for de eldre. Man ser også på muligheter for mer samlokalisering av tjenester, og spørsmålet er om man kan forvente å få samme type tilbud uansett hvor i kommunen man bor. I et slikt bofellesskap vil det være enklere for kommunen å gi hjemmetjenester og dermed bruke mindre tid på å flytte seg mellom utkantene i kommunen for å gi den samme tjenesten. Hamarøy kommune, som så mange andre kommuner, endrer sin omsorgstrapp i retning av mer varierte typer boformer, også for å kunne gi heldøgns pleie og omsorg. Kommunen vil inngå partnerskap med frivillige ressurser og har også Frivillighetssentralen å støtte seg på.

-Jeg er svaksynt og skulle gjerne hatt en assistent som kunne hjelpe meg med forskjellilge ting, men det sliter kommunen med å skaffe, en såkalt Brukerstyrt personlig assistent (BPA), sier Alfrida Danielsen.

For er det noe som er forebyggende og viktig for damene, så er det å ha noe å aktivisere seg med. Flere av dem går tur hver dag, mens de med mest kranglevorne føtter ikke kommer seg like lett ut.

-Det skulle så absolutt vært tilbud om et aktivitetssenter, hvor man kunne ha møttes og holdt på med forskjellige ting, mener Alfrida. Hun har god erfaring fra Evenskjer.

-Ja og mye mer musikk, mener de andre. For selv om de trakterer flere instrumenter selv, savner de musikktilbud fordelt jevnt utover året.

Ja, Vikingarna hadde vært noe, smiler Nanna.

Sosialt og trygt

Kommunen vil gjerne at folk klarer seg så lenge som mulig i eget hjem. Eldreboligene fungerer således på en måte som forebyggende; man har naboer i nærheten, kort vei til butikk og lettere å komme seg til og fra ulike arrangement, enn om man bodde spredt rundt i kommunen.

-Når vi blir eldre blir vi dårligere til beins. Å stå ute og vente på bussen for å komme seg på butikken blir verre, og i all slags vær og vind, nei her har vi det så godt på alle mulige måter, sier Paula.

For venninnene Paula og Nanna har fulgt hverandre siden barnsben av. De gikk i samme klasse på skolen, har begge vokst opp på Finnøya og etter at de stiftet familie har de vært venninner og "naboer" hele livet. Nå tusler de over gangen for å gå på besøk til hverandre og deler på både aviser og ukeblader. Det trives de godt med.

-Her ser vi folk, handler selv og er med på foreningslivet i bygda. Det er så trivelig. Vi går fra kalas til kalas, ler Nanna.

-Tidligere bodde man tre generasjoner i husene, den tid er forbi. Men jeg for min del sier ikke "i gode gamle dager" for det var ikke alltid like greit da heller. I dag har vi det så godt, sier Jorun.

-Vi måtte flytte heimanifrå for å se folk. Her er ingen utsikt mot det jeg er vant til hjemme på Øverås, men det veier opp med alle de andre godene som er her, mener Paula.

Damene har alle vært husmødre, og er vant til å ta dagen som den kommer. Og kanskje nettopp roen og nøkternheten gjør at de klarer seg så bra i hverdagen.

-Men det er viktig å ha noe å se frem til, sier Alfrida. Hva man skal ha til middag og andre ting man kan sysselsette seg med.

-Hva tror dere om helsetilbudet for de eldre i framtida. Hvordan blir det?

-Vi tar en dag av gangen. Det blir nok knappere tider enn det vi har i dag, mener damene.

Les også

• Fornøyde – men mangler (stikk)kontakter
• Nygårdheimen 20 år