Ti prosent av befolkningen fra 65 år og oppover har demens. 65 prosent av personer med demens har Alzheimer. 70 prosent av de som bor på sykehjem har demens, og 50 prosent av innleggelsene på sykehjem skyldes denne sykdommen. Det er de dystre tallene lege og leder for det store demensprosjektet med utgangspunkt i Steigentunet, Fred Andersen, kan legge fram.
- Utviklingen vi er inne i nå, spesielt det at folk lever lenger, kommer til å få formidable konsekvenser for helsevesenet i årene som kommer. Kostnadene er så store i forhold til denne sykdommen at det vil gå ut over kvaliteten på resten av pleiearbeidet. Derfor har det stor betydning å kunne gjøre noe med dette, både for å bedre livskvaliteten til de som har denne sykdommen, deres pårørende og for helsevesenet generelt, sier Andersen.

Til Singapore

Resultatene fra den store demensundersøkelsen, som Andersen var arkitekten bak, begynner nå å bli offentliggjorte. Og de er til dels oppsiktsvekkende. En artikkel om undersøkelsesmetoden er trykket i tidsskriftet Medical Research Methodology, og har blant annet ført til at Andersen er invitert til å snakke om dette på den årlige verdenskongressen i nevrologi som avholdes i Singapore i denne uka.

Terapeutisk vindu

Ikke minst måten undersøkelsen er utført på. Andersen og hans team fikk, etter mye om og men, tillatelse til å gjennomføre en populasjonsbasert screening av hukommelsessvikt i hele befolkningen på 65 år og eldre i de ni kommunene i Nordland og Troms som deltok i studien, og det er ganske unikt.
- Ingen i Norge har gjort en slik studie på denne måte før, og det er trolig unikt i verden. Vi sendte ut spørreskjema om hukommelsessvikt til 11.887 personer. Fra svarene som kom inn ble de som rapporterte alvorligst hukommelsessvikt invitert til videre undersøkelser. I tilegg rekrutterte fastlegene pasienter til studien. Kommunene ble delt i to grupper. I den ene gruppen fikk pasientene systematiske stimuleringstiltak, mens kontrollgruppen fikk vanlig pleie og omsorg. Det viser seg nå at i begge gruppene fikk pasientene forskjøvet sykdomsutviklingen med cirka ett år. Det samme gjør demenspillen, viser andre studier. Vi har altså fått et terapeutisk vindu på ett år som forlenger pasientens sentrale funksjoner, som språk, hukommelse og orienteringsevne, og som ikke minst øker livskvaliteten til disse personene og deres omgivelser. Dette betyr også mye for de daglige gjøremål, og kan lette pleiearbeidet betraktelig. Studien vår viser altså at vi kan åpne dette terapeutiske vinduet med enkle midler. Pasientene i fikk et nytt håp gjennom den oppmerksomhet og oppfølging som ble gitt gjennom studien, også i kontrollgruppen, og det var nok til å åpne dette vinduet, veldig forenklet sagt. Spørsmålet nå blir når i sykdomsforløpet – og hvordan – man best kan utnytte den muligheten som ligger i et terapeutisk vindu som kan forskyve demenssykdommen med ca ett år. Det bør jo helst skje i tidlig sykdomsfase og før innleggelse på sykehjem, sier Andersen.

Forebyggende

Men det er også mye hver enkelt kan gjøre for å unngå, eller forsinke en eventuell kommende demens.
- Det er en misforståelse at folk skal ta det med ro når de blir eldre. Passivitet er direkte ødeleggende. Fysisk aktivitet, og ikke minst hjernetrim, er svært viktig for å forebygge demens. Les bøker, løs kryssord eller andre oppgaver og la hjernen få bryne seg litt. Det er bra for helsa uansett. Det er også en tydelig sammenheng mellom livsstilsykdommene og demens, så godt kosthold er også viktig forebygging, sier Andersen som har tenkt å ta doktorgraden på denne studien.

Les også

• Internasjonal interesse for demensprosjektet
• Fred Andersen er frikjent
• Blomster til Fred
• - Et scoop for Árran!
• Tidligere kommuneoverlege engasjeres av Árran