Med den nye samhandlingsreformen som trådde i kraft fra januar står Hamarøy kommune overfor store utfordringer. Syv stillinger, derav tre lederstillinger innen pleie – og omsorg står ubesatt samtidig som arbeidsmengden øker på de ansatte.

Få innbyggere og store avstander

Hamarøy kommune har fått bevilget rundt 2,5 millioner ekstra helsekroner i forbindelse med reformen. Dette er penger fra staten som skal gå til å bygge gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Ut fra et kostnadseffektivt tilbud vurderes det fra administrasjonen at flest mulig pasienter bor sentralt, da tilbud om nattetjeneste forutsetter at ikke avstandene er for store.

"Hamarøy er en vidstrakt kommune med store avstander. Det er viktig at befolkningen vet hvilke tjenester de kan forvente i eget hjem når de bor i utkanten av kommunen", skriver administrasjonen i sin saksutredning til formannskapsmøte, som er i dag fredag.

Sist uke ble det holdt to åpne folkemøter om helseplanen som har vært ute på høring. Avtroppende helse- og omsorgsleder Ann Jorun Winther stilte blant annet spørsmål om man kan forvente seg å få samme tjeneste uansett hvor i kommunen man bor.

-Jeg tror ikke det er mulig, sier Winther.

Helse- og omsorgsetaten i Hamarøy kommune hadde et overforbruk på 2,5 millioner kroner i fjor. Med samhandlingsreformen tvinger det seg frem flere økte kostnader i form av bedre legedekning ved Hamarøy Bygdeheim i forbindelse med Preob-plasser samt økte utgifter til kompetansebygging i personalgruppen. Kommunen har og har over tid hatt problemer med rekruttering av nødvendig fagkompetanse innenfor helse og omsorg. Det trengs også ansatte med spesialkompetanse.

-Helse og omsorgsplanen omfatter alle etater og vår oppgave blir å bygge opp under der det trengs.

Man går mer bort fra tradisjonelle sykehjemsplasser og over til andre typer tilbud som kan gis i eget hjem. Sykehjemmet vil bli mer til medisinsk behandling. Det trengs flere omsorgsboliger hvor man har tilsyn nattestid, sier Winther.

Hun har sagt opp sin stilling og vil avslutte arbeidet 31. januar.

-Det er ingen dramatikk i at jeg har sagt opp stillingen. Jeg ønsker en annen livssituasjon, forteller Winther, som har vært enhetsleder i Hamarøy kommune siden 2004.

-Det er klart det er mye jobb og en slags livsstil å ha en slik jobb. Jeg har vært leder siden 1980 tallet, sier hun.

Ombygging ved Hamarøy Bygdeheim?

Noe av det som først står på sakskartet til politikerne er bygningsmassen ved Hamarøy Bygdetun. Her vil man vurdere om det er nødvendig med renovering, ombygging eller behov for nybygg for å kunne tilpasse behovet for døgnplasser. Det er også sett på muligheten til etablering av Preob-senger – foreslått lagt til Innhavet i tilknytning til legevakta.

Omorganisering av hjemmetjenesten

Tidligere utskrivning fra sykehus og færre plasser ved sykehjemmet vil føre til økt press på hjemmetjenestene, med økt behov for nattjeneste. Dette er estimert til en kostnad på rundt 880 000 kroner.  Målet for kommunen er å tilby flere tjenester som ytes på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem, og da ansees det som en forutsetning at ikke pasientene bor for spredt. Det er også vurdert flere varierte typer boformer for å kunne gi heldøgns pleie og omsorg. En mulighet er bokollektiv og omsorgsboliger beregnet for utleie til innbyggere med tjenestebehov hele døgnet.

-Betyr det at de som trenger mest hjelp må betale husleie sentralt i kommunen for å få den nødvendige hjelp?

- Det er viktig med veiledning og hjelp slik at innbyggerne tilrettelegger egen bolig best mulig. Det blir mer fokus på tildeling av tjenester og ikke tildeling av langtidsplass, hvor kommunens tjenester skal preges av forebyggende arbeid. Vi må få en endring av fokus fra omsorg, pleie og passiv behandling mot forebyggende behandling med vekt på mestring og økt fokus på folkehelse, sier Winther.

Forebyggende helsearbeid viktig

Helse-og omsorgsplanen er en del av kommuneplanen og legger særlig vekt på forebyggende helsearbeid. Noen av tiltakene som kommunen gjør er å kartlegge befolkningens sykdomsbilde. Meningen er å kunne tilrettelegge for pasientene slik at de kan bo hjemme og motta tjenester der.

- Det er viktig med veiledning og hjelp slik at innbyggerne tilrettelegger egen bolig best mulig. Det blir mer fokus på tildeling av tjenester og ikke tildeling av langtidsplass, hvor kommunens tjenester skal preges av forebyggende arbeid. Vi må få en endring av fokus fra omsorg, pleie og passiv behandling mot forebyggende behandling med vekt på mestring og økt fokus på folkehelse, sier Winther.

Avhenging av interkommunalt samarbeid

Kommunene vil få ansvar for mer kompleks etterbehandling, behandling i stedet for innleggelse på sykehus, observasjon og øyeblikkelig hjelp, legevakt og opprustet kompetanse på sykepleiertjenesten. Det gir klare utfordringer for den kommunale helsetjenesten og i den nye planen antas det at Hamarøy kommune ikke vil kunne makte disse utfordringene alene, men må inngå forpliktende interkommunalt samarbeid med nabokommuner. Også samarbeid med frivillige ressurser er nødvendig for å kunne gi folk den hjelpen de trenger.

-Det vil være nødvendig å gå sammen om tilsetting med nabokommuner, sier Winther.

Målet

Det uttalte målet med den nye reformen er å gi pasientene et bedre helsetilbud i egen kommune. Spørsmålet er om kommunen er i stand til å klare nettopp det.

Helse- og omsorgsplanen blir tatt opp på førstkommende kommunestyremøte den 26. januar.

Les også

• Økt arbeidsmengde - ubesatte stillinger
• Penger til samhandling
• SV-topp på Steigenbesøk
• Forklarte samhandlingsreformen
• Innhavet er trygt