Utilstrekkelig omsorg?

Liten tid til samtaler, hastverk og en drift av omsorgstjenestene som gjør sjela sykere enn kroppen. Det er skussmål som omsorgstjenestene i Hamarøy kommune får fra en pårørende.

Publisert
18. januar, 2013 klokken 08:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 18. januar, 2013 klokken 08:00
Oppdatert: 18. januar, 2013 klokken 08:41
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Sulten?

Ring 75 77 73 00 for bestilling av pizza, hamburger, biffsnadder og mer.

Din annonse her?Flere annonser

-Pasienter i Hamarøy kommune mister langt mer enn sin helse når de kommer i en situasjon hvor de ikke kan klare seg selv mer. De blir redusert fra mennesker til tjenestemottakere, en kropp som skal mates, medisineres og vaskes, mener en pårørende.

Hun viser til blant annet et brev fra hjemmetjenesten hvor hun blir kraftig provosert av de holdningene som kommer frem. Nå vil hun ha en debatt om etikken som kommunen legger til grunn for organiseringen av sine tjenester.

Pulveriserer tryggheten

- Hjemmetjenesten er organisert som om det ikke var forskjell på oppgavene i omsorgstjenesten og i et hvilket som helst rengjøringsagentur, sier den pårørende, som understreker at noen av de ansatte uansett gjør det de kan.

-De jobber skift med en oppdragsliste i hånden. De skynder seg med å gi mat, medisin og hygienetiltak etter vedtatt plan for kanskje å finne tid til en samtale. Men tilhørighet og trygghet blir det ikke av en slik stram timeplan med skiftende personell.

Hun mener man pulveriserer muligheten for å sørge for det viktigste som finnes, nemlig at pasienten kan føle trygghet og tilhørighet i forhold til sine pleiere.

-Om en av arbeidstakerne er syk eller på kurs, på ferie, hjemme med sykt barn eller hvilke lovlige grunn de ellers måtte ha for sitt fravær, så leies det inn vikarer. Det kan godt være en ny vikar hver gang, og dette kan være en påkjenning for syke og ensomme pasienter. Da vi ba om et begrenset antall faste omsorgspersoner, svarte kommunen uten omsvøp og ettertanke:

«Det er umulig (...). Tjenestemottakeren er nødt til å kunne forholde seg til ulike personer...».

Ensomhet

Ensomhet er et stort problem for mange eldre som bor hjemme og på institusjon. Den som er syk, bevegelseshemmet og/eller dement, kan ikke foreta seg mye på egen hånd, og mange bærer tungt på det.

– Sjelen kan bli mye sykere enn kroppen. Dette anser ikke kommunen som sitt problem, mener den pårørende og viser til brevet.

«Det er ikke slik at vedtatte tjenester økes for at pasienten skal slippe å sitte hjemme å kjede seg. (...) Det er ikke kommunens ansvar å være tilstede for en bruker som er alene over kortere eller lengre perioder, så lenge som det ikke [av kommunen] anses som uforsvarlig at vedkommende er alene.»

Hun mener at den såkalte faglige forsvarligheten gjerne bygger på en generøs kalkulering med de pårørendes innsats, også når det for lengst har begynt å gå ut over deres egen jobb og helse.

-Da jeg sa ifra om at det snart ikke gikk lenger, ble jeg anbefalt å henvende meg til frivillighetssentralen. Det virket som om de ikke hadde ressurser for å tilby meg hjelp, forteller hun.

Hjemmetjenesten i Robek-kommunen Hamarøy forsikrer imidlertid at økonomi ikke spiller noen rolle for deres avgjørelser:«[A]t tjenester gis ut fra økonomiske rammer, ... stemmer ikke. Faglig forsvarlighet blir lagt til grunn, når det fattes vedtak. Det er ikke kommunens økonomiske rammer, som avgjør dette.»

Definisjonsmakt

Om en pasient skulle være misfornøyd med sitt tilbud tuftet på en tilsynelatende objektiv og ikke budsjettavhengig faglig forsvarlighet, så har hjemmetjenesten følgende anbefaling:
«...[Han] kan søke om tilbud, og det vil bli saksbehandlet på vanlig måte. Han vil da kunne klage på vedtaket dersom det ikke får det utfall som han ønsker.»
-Dette er et hån, alle anmodninger og klager  kommer jo alltid tilbake til det samme skrivebordet, hvor de samme personene sitter med makten til å definere den faglige forsvarligheten om igjen.  Er det forunderlig at de som sitter der, synes å føle seg ganske uangripelig? Og om de allikevel skulle komme i en klemme, så har de taushetsplikt og kan ikke uttale seg.  De blir jo ikke kontrollert av noen i sine subjektive vurderinger og er seg denne makten bevisst, mener hun og viser nok en gang til brevet.

«Lovens bestemmelse gir ikke den enkelte søkeren en ubetinget rett til bestemte typer tjenester, eller rettskrav på hvor helsehjelpen gis, eller på hvilken måte».

Ledelsesproblem

Hun forteller at omsorgssektoren reagerte enerådig og treigt på hennes henvendelser over flere måneder. Det ble en runddans der ingen ville eller kunne ta ansvar, mens pasientens tilstand stadig forverret seg. Hun ble utslitt og sykemeldt i prosessen.
-Effektiv omsorg har etter min forståelse fornøyde pasienter som resultat, ikke statistikker om omsorgstjenestens aktiviteter og pengebruk. I mine øyne har Hamarøy kommune et ledelsesproblem når det gjelder omsorgssektoren, er hennes konklusjon.

-Jeg ser ikke at etikken i omsorgssektoren er ivaretatt, noe som Hamarøys innbyggere har rett til å forvente.

Ingen svar

Svar på sine henvendelser siden februar 2012 fikk hun først etter at hun hadde klaget til fylkeslegen i september 2012.

-Hadde jeg ikke allerede klaget til fylkeslegen, så hadde jeg gjort det etter at jeg fikk dette svaret, sier hun.

-Men det var sist høst, da jeg fremdeles hadde tro på at demokratiet ville fungere noenlunde. Dessverre tok fylkeslegen seg heller ikke bryet med å svare. Det synes å ha blitt ganske vanlig at folk sitter på sine offentlige arbeidsplasser og lar seg betale av fellesskapet, men ikke gjør jobben sin.

Etterlyser debatt

Den pårørende vil skape en mer ærlig og realistisk debatt om pasientenes behov og om eldreomsorgens etiske utgangspunkt. De eldre utgjør en betydelig andel av kommunens befolkning, og flere skal det bli.

-Mange pasienter er for syke til å si ifra, andre er kanskje redde for konsekvensene. Kritikk på omsorgstjenester kan sitte langt inne. Ros med og uten grunn er langt mer vanlig, siden man er helt avhengig av dem. Ikke minst frykter man i samme omgang å frustrere ansvarsfulle helsearbeidere som gjør sitt beste, men heller ikke har innflytelse på ledelsens etiske målestokk. Men det blir aldri bedre om ingen tør å ta dette opp, mener hun.

- Jeg er klar over at det også er mye godt som gjøres for de eldre hver dag på forskjellige nivåer. Men helsearbeiderne kan ikke kompensere for et system som svikter. Lederen i kommunens omsorgsavdeling fraskriver seg ansvaret og delegerer klager tilbake til den samme instansen som man klager på. Han reagerer heller ikke på det kyniske språket som har begynt å slå rot. I brevet jeg fikk synes tjenestemottakere å være noe helt annet enn et menneske, avslutter hun.

 

Mange utfordringer i helsesektoren

-Det er vanskelig for meg å kommentere denne saken, basert på utdrag fra et brev, som er tatt ut av sin sammenheng. La meg si at nevnte sak er en svært spesiell konfliktsak, som jeg på mine 25 år i Hamarøy kommune aldri har hatt en lignende sak og kommer nok aldri til å få det. Helheten slik den her er fremstilt stemmer ikke med det kommunen får av tilbakemelding fra både politisk hold og fra enkeltpersoner. Kommunen leverer rimelig god omsorg, mener Oddvar Nordnes.

Han er kommunal rådgiver med ansvar for helse – og omsorgssektoren. Stillingen som enhetsleder (tidligere helse- og omsorgssjef red.anm.) har stått ledig i lengre tid etter at Jorun Winther sa opp sin stilling for et års tid siden.

-Når det er sagt, så ser jeg ikke bort fra at vi på noen områder kan bli bedre. Det er klart at de ansatte til tider kan oppleve at de ikke strekker til, og erfarer at noen pasienter føler seg utrygge, men at de ansatte ikke klarer å gi mer innenfor de rammene de har fått.

-Men er det ikke opp til deg som leder å gi de rammene?

-La meg fullføre. En som søker om hjelp fra kommunen får dette stadfestet i eget vedtak. I samme vedtak opplyses det om klagerett. Mange er fornøyde med den hjelpen de får, mens andre føler de ikke får det de mener de har krav på. Etter at en klage er vurdert av fylkeslegen eller fylkesmannen vil det bli gjort endringer dersom klageren får medhold eller så forblir vedtaket uendret.

-Hvor kan de pårørende få hjelp dersom de føler at de og pasienten ikke får den hjelpen de trenger?

-Det er forsøkt å få til en pårørendeforening på sykehjemmet, men dette har vært vanskelig å få til. Mange av de pårørende bor ikke i kommunen og demografien i kommunen gjør det også vanskelig for folk å møtes. La meg si det slik, vi ønsker enhver debatt om kvaliteten på omsorgen velkommen.

Det vil i 2013 bli en mer målstyrt tjenesteyting hvor brukerundersøkelser blir gjort og dette vil være en naturlig del å styre tjenestene etter. Vi er veldig på vakt overfor de etiske spørsmålene i omsorgen og det er et ledelsesansvar, innrømmer kommunallederen, som sammen med rådmann og økonomisjef utgjør administrasjonen i Hamarøy kommune.

Han erkjenner at kommunen har utfordringer i at man ikke klarer å skaffe nok kompetente folk til helse- og omsorgssektoren, noe som igjen gjør at de som er på arbeid må strekke seg langt.

-Vi har et rekrutteringsbyrå som jobber med å finne enhetsleder både til helse- og omsorgssektoren og til oppvekst- og utdanningssektoren. På sykehjemmet er det i dag litt vanskelig siden vi mangler avdelingsledere, noe som gjør at det kan være vanskelig for de pårørende å nå de ansvarlige lederne. Men vi prøver å minimalisere de negative opplevelsene for både de ansatte og publikum.

-Tar dere selvkritikk på at flere ledere har sagt opp og sluttet?

-Dette er personalsaker, men det er vanskelig å si hvorfor folk slutter. Kanskje har vi ansatt feil folk og manm å innrømme at man ikke kan velge fra øverste hylle. Kanskje er det ingen grunn, kanskje er det en generell tendens til at folk ikke ønsker å ta på seg lederoppgaver og kanskje betaler vi for dårlig. Vi har ikke de svarene.

-Hva skal pårørende som føler de ikke når frem gjøre?

-Vi er her. Kontordøra står åpen og de kan snakke med oss og skal få både muntlig og skriftlig svar, lover Nordnes.

-Det er en utfordring når det er hull i ledelseslinja. Jeg prioriterer å bruke tid på 1. linja for å bistå mellomlederne, det er de som opplever trykket, sier han.

I dag er det mellom 120-150 personer som mottar en eller annen form for hjelp fra Hamarøy kommune.

-Jeg kan skjønne at det kan være vanskelig å forstå strukturen mellom helsetjenester, sosialtjenester og andre typer tjenester. Mange kan bli forvirret. Ett av målene våre er å følge opp serviceerklæringen, som sier noe om hva man kan  forvente å få av hjelp fra det offentlige. De aller fleste er svært så beskjedne på egne vegne, mens noen ikke har eget magemål. La meg si det sånn, de ansatte føler hver dag takknemlighet fra mange brukere og det gjør godt å komme til disse folkene. I fjor hadde vi en svær undersøkelse fra de ansatte som konkluderte med at arbeidsmiljøet er godt, der scorer vi høyt, men at de bygningsmessige scoret man lavt på. Vi ble positivt overrakset over denne undersøkelsen, forteller Nordnes.

Fra 1. januar 2015 vil kommunen også ha ansvar for øyeblikkelig hjelp.

-Per i dag er ikke dette godt nok. Her trenger vi flere folk som kan fylle funksjonene. Målet vårt er å samle mellomlederne til et team under felles tak.

Nordnes understreker for øvrig at det er utrolig hva folk klarer hjemme så lenge de føler trygghet.

-Frivilligsentralen er ikke en del av kommunens organisasjon, men vi henvender noen dit. Men de har ikke så mange folk å spille på og mangler ressurser. Vi har for få folk rett og slett. Men det er klart vi kan invitere de frivillige til samarbeide med kommunen for å få til aktivitetstiltak. Kan hende har vi ugjorte ting der, medgir Nordnes.

 

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Utilstrekkelig omsorg?" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.