Anta Pirak. Foto: Ludwig Wãstfelt/Åjtte

Anta Pirak og "En nomad och hans liv"

I 1937 ble den første skjønnlitterære boken utgitt på lulesamisk. Anta Piraks Jåhttesáme viessom beskriver Jokkmokk-samenes liv slik det var for nærmere 100 år siden.

Publisert
03. januar, 2012 klokken 12:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no
Publisert: 03. januar, 2012 klokken 12:00
næringsliv
Steigen Vekst AS

Steigen Vekst AS

Vi gir mennesker muligheter og skaper verdier i lokalsamfunnet

Din bedrift her?Flere bedrifter

Boken betegnes som en gullgruve for alle som interesserer seg for samisk historie, levevis og tradisjoner, og som ett av de viktigste dokumenter til kunnskap om lulesamisk språk. I boken skildres arbeidet med reindrift og livet som reingjeter året igjennom. Den inneholder også mange sagn og fortellinger fra Jokkmokk-området.

Anta Pavasson Pirak var født i Sirges sameby i 1873. Foreldrene var reindriftssamer.

I boken forteller Anta Pirak om hvordan moren og senere brødrene lærte ham å lese, og at han selv lærte seg å skrive ved å kopiere det som sto i bøker. Anta hadde anlegg og lyst til å lære, gikk på lærerseminar og arbeidet noen år som lærer for samiske barn. Samtidig hadde han en egen reinflokk som han passet. Etter hvert viste det seg vanskelig å kombinere de to yrkene, han sluttet derfor som lærer og gikk over til reindrift på heltid.

Jåhttesáme viessom ble til høsten 1926. Anta Pirak og presten Harald Grundström møttes flere ganger på en av turistforeningens hytter. Anta fortalte på lulesamisk, og presten skrev ned det som ble sagt. I forordet til boken som skulle komme ut flere år senere, skrev Grundström om Anta Pirak at han var "utrustet med et svært godt minne og livlig fantasi, ar han helt fra brandommen hadde vært interessert i de gamle sagnene og historiene som hans foreldre og andre gamle hadde fortalt i lange vinterkvelder".

Grundström oversatte først boken til svensk og den ble gitt ut under tittelen En nomad och hans liv i 1933. Den gir en omfattende beskrivelse av Jokkmokk-samenes liv. Om barneleker, om handelsreiser til Umeå, skoleundervisning, skikk og bruk, rovdyr og handtverk. Men først og fremst om årssyklusen i reindriften. Det er en omfattende skildring av reindrift slik det foregikk før motorisering og modernisering, og er derfor blitt en uvurderlig kilde til kunnskap om reindriften slik den foregikk for 100 år siden.

Fire år senere, i 1937, kom så boken på lulesamisk, den første av sitt slag. For Harald Grundström ble nedtegnelsene etter Anta Pirak av stor betydning da presten senere ga ut sin Lulelapsk ordbok etter krigen.

Anta Pirak døde i 1951, for 60 år siden.

* Enkelte av Pirak-slekten brukte  reinbeiter på norsk side.  Det som antagelig var farbror til Anta Pirak, Anders Hovasson Pirak, flyttet til Hamarøy med sin familie først på 1870-tallet, men omkom ved en tragisk ulykk allerede  i 1873.  Ifølge prestens notater i kirkeboken gikk han seg ned i isen på Sagfjorden (Innhavet), kom seg opp på land, hvor han senere ble funnet død. Ifølge presten var dødsårsaken utmattelse. Kona Botel (Nilsdtr Kallak) og sønnen Pava bodde senere lenge i en gamme i Sandnesbotn.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Anta Pirak og "En nomad och hans liv"" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.