Gamle kildeskrifter vitner om at Rørvik har en historie som samisk gård som går tilbake til middelalderen og enda tidligere. Slik gården fremstår i dag er den typisk for 1800-tallets nordnorske kombinasjonsbruk, der hovednæringene var jordbruk og fiske i fjorden og på Lofoten. Gården gir et godt bilde av hvordan folk levde sosialt, kulturelt og materielt i selvbergingssamfunnet.

Fredet kulturperle

Riksantikvaren har fredet Rørvik gård i Tysfjord. En av gårdens etterkommere, Herleif Rørvik er glad. Nå vil bestefars harde arbeid bli tatt vare på for kommende generasjoner.

Publisert
11. oktober, 2011 klokken 12:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 11. oktober, 2011 klokken 12:00
Overrekkelsen
Ildsjel, pådriver for bevaring av Rørvik gård og leder av Stiftelsen LKK, Leif Kristian Klæboe får overrekt blomster fra ordfører Anders Sæter. Foto Guttorm Aasebøstøl
Fra markeringen i august
Fra venstre, snekker Arne Rørvik som er barnebarnet til Anton Olsen, den siste som levde på gården, Siv Leden fra Riksantikvaren, Ingrid Djupedal fra Riksantikvaren, Egil Murud, leder av Fylkeskommunens Bygningsvernavdeling, John G. Skogvoll, Walter Rørvik, snekker og sønn av Anton Olsen og barnebarnet til Ole Jakobsen som blant annet murte opp de flotte steinmurene rundt innmarka, han var også en dyktig smed, Inger Johanne Ristad, Riksantikvaren og Bjarne Eriksen, Fylkeskommunens bygningsvernavdeling og prosjektleder. Foto Guttorm Aasebøstøl
næringsliv
Øko.net AS

Øko.net AS

Autorisert Regnskapsfirma med hovedkontor i Steigen. Avdelingskontor på Innhavet i Hamarøy Kommune.

Din bedrift her?Flere bedrifter


Det var på 1980-tallet at Tysfjord kommune med Leif Kristian Klæboe i spissen la frem ønske om å restaurere og bevare gården. Gårdstunet med samtlige bygninger ble kjøpt og overtatt av kommunen i 1987 og Stiftelsen Rørvik gård ble opprettet.
- Ja uten han Leif Kristian ville ikke gården ha blitt fredet. Da ville bygningene ha rast sammen og forfalt, mener Herleif Rørvik.
Leif Kristian Klæboe på sin side mener det samme om han Herlief.
- Herleif har vært fantastisk. Jeg er veldig glad for at kommunen fikk hånd om gården. Herleifs motiv har hele tiden vært å få gården tilbake slik den var da hans bestefar drev gården, forteller Klæboe.
Og slik er det i ferd med å bli.
- Det er min bror og brorsønn som har stått for arbeidet, med midler fra fylket og kommunen, forteller Herleif.
Han kan fortelle om bestefar Anton Olsen som var en arbeidsnarkoman.
- Det var han som kjøpte gården og har bygd både stabbur og kvern. Jeg husker at vi under krigen fikk malt byggkorn på kverna og både vi og naboene nøt godt av det under krigen da det ikke var så godt å få kjøpt mel, forteller Herleif.

Bygninger og innmark fredet

Fredningen omfatter hele gårdsanlegget med hovedbygning, uthus, vedskjul/stall, fjøs/låvebygning, smie, naust ved Finnosen og ved Båtsvatnet samt steingjerder. Fredningen omfatter også den gamle innmarka til gården og en mindre del av den nærmeste utmarka. Formålet med fredningen er å bevare Rørvik gård som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et kombinasjonsbruk fra 1800-tallet i ei nordnorsk fjordbygd og skal sikre enkeltbygninger, enkeltbygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
- Det er veldig positivt med fredningen. Jeg har hatt god tro på at bygningene skulle bli bevart ,men fredning hadde jeg ikke tenkt på. Nå kan folk få et godt innblikk i hvordan de levde før, og det er positivt, mener Herleif Rørvik.
Han kan fortelle at tre av bygningene sto et annet sted tidligere, men ble i 1887 flyttet noen meter.
- Det hele kostet kr 274, forteller han.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur, inkludert detaljer som opprinnelige vinduer og dører, materialbruk og overflater. Målet er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant.
Formålet med områdefredningen er å sikre virkningene av gårdsanlegget i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av gårdstun beliggende i et åpent jordbrukslandskap og fredningen skal sikre bygningene og kulturlandskapet som historiske referanser og kilde til opplevelse og kunnskap. For som Riksantikvaren skriver:
"Rørvik gård ligger i et vakkert kulturlandskap på vestsida av Tysfjorden mellom Drag og Storjord. Gårdsanlegget består av seks bygninger. I samtlige bygninger er inventar, redskaper og utstyr på plass slik det var da bygningene gikk ut av bruk og rundt deler av eiendommen er det murt opp steingjerder. Naustet ved Finnosen har ei lang båtstø av solide steinvorrer og ospelunner. Rørvik gård er et godt eksempel på nordnorsk kystkultur og har høy opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og pedagogisk verdi."
- Ja tanken er at gården lokalt skal fungere som museumsanlegg og at den skal være et viktig ekskursjonsmål for skolene i kommunen og regionen, forteller ildsjel Leif Kristian Klæboe.
Han ser for seg samarbeid med flere instanser, både skole, næringsliv og lokale lag.
- Vi skal ha møte i stiftelsen hvor vi skal se på mulighetene videre for hvordan vi kan utnytte potensialet videre. Vi ser for oss samarbeid med både Tysfjord Turistsenter for omvisning og bespisning og også husflidslaget som kan arrangere ulike kurs.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Fredet kulturperle" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.