Her forberede arbeidslaget seg til å ta imot Risstin-lavvoen ved Andersgjerdet.

Friluftsliv i kulturminneland

Grenseleder/Rádjebálges/Gränsleden ble etablert gjennom et banebrytende EU-prosjekt der norske, samiske og svenske offentlige instanser var involvert. Nå er to nye lavvoer kommet på plass langs leden på norsk side.

Publisert
17. oktober, 2012 klokken 08:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 17. oktober, 2012 klokken 08:00
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Middagsbuffét

Hver søndag kl. 13-18 har vi middagsbuffét til kr. 225,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser

Grenseleden gikk opprinnelig fra Sørfjorden i Tysfjord til Áhkajávrre i Gällivare, men er senere utvidet i begge ender og går nå fra Storå til Ritsem, en strekning på 8,2 mil. Vandringsleden krysser også Nordlandsleden og gir dermed mange muligheter for vandringer både sør og nord.

Samarbeidsprosjektet mellom Tysfjord og Gallivare kommune og Sørkaitums Sameby startet opp høsten 2002. I august 2007 ble Grenseleden offisielt åpnet. Siden den gang har det foregått et fortløpende produktutviklingsarbeid. Nå vil man teste ut en lavvo av tre (Risstin-lavvoen) på utvalgte steder langs leden. Prosjektet, som har en ramme på 324.000 kr, er et samarbeid mellom Tysfjord kommune og Anne Kalstad Mikkelsen, som har utviklet Risstin-lavvoen. Nordland fylkeskommune har bidratt med 130.000 kr til prosjektet, STH-rådet med 100.000 og Tysfjord kommune med 94.000 kr.

Fra før er det bygd tre hytter på norsk side langs leden. I løpet av sommeren er det så kommet opp to Risstin-lavvoer, ved Anders-gjerdet og ved Røysvatnet. Svein Berg har ledet sommerens arbeid i fjellet. Han har også vært svært sentral i arbeidet med Grenseleden gjennom mange år.

- Både lavvoene og de tilhørende bodene ble produsert ferdig i Hellmobotn og fraktet opp med helikopter. Det som gjenstår er å legge golv og sette inn ovner. Vedforsyning har vi allerede fått opp, sier Berg.

Ildsjelen fra Kjøpsvik mener Grenseleden har stort potensiale.

- Vandringsleden forbinder to land og tre kulturer, og tilretteleggingen innebærer at flere nå kan få tilgang til det rike natur- og kulturhistoriske landskap som kjennetegner grenseområdene. Løypene er godt merket og kan brukes både sommer og vinter. Nå har vi også fått et nytt og revidert kart, forteller han.

Stig Eriksen er prosjektleder for lavvo-prosjektet. Han tror bestemt at prosjektet vil bidra til både vitalisering av kulturlandskapet og til økonomisk verdiskaping.

- Gjennom å vise til de kultur- og naturskatter landskapet langs leden har å by på, forsøker vi å vekke interesse for friluftslivsaktiviteter i området. Ved å gjøre kulturminnene lettere tilgjengelig, bidrar man også til å bevare noe av den kunnskap som er lagret i dette miljøet. Vi arbeider med å dokumentere ledens historie, de spor etter mennesker vi fortsatt kan se, og den kunnskap som finnes hos og om de som har levd her, sier Eriksen.

Han mener også prosjektet forener tradisjonell samisk byggetradisjon med historiske og eta- blerte vandringsleder på en flott måte.

- Risstin-lavvoen tar utgangspunkt i den tradisjonelle lavvoen samtidig som den kombinerer den med dagens behov. Prosjektet kan derfor bidra til å sikre og videreutvikle samisk tradisjonell kunnskap om samiske byggeskikker. Dette er byggetradisjoner som holder på å forsvinne, mener Stig Eriksen.

Tysfjord og Nord-Salten er et tradisjonelt samisk område, der samene har livnært seg av reindrift, fiske, fangst, jordbruk og kombinasjoner av disse. Bygninger og boliger var i tidligere tider tilpasset livet de levde. Loavddagoahte, gammen, sjeltersjåer og njalla var typiske samiske bygninger. Men kunnskapen om og bru- ken av samiske bygninger i Nord-Salten er nesten forsvunnet.

Dette står i kontrast til samisk område på svensk side av grensen. Reiser man over til pite- og lulesamisk område på svensk side vil man se at gamle bygninger er re- staurert og tatt vare på. I tillegg er det mange nye samiske bygninger som bru- kes.

- Prosjektet bygger på nærhet til naturen, samisk kulturlandskap og unike og gode naturopplevelser. Samtidig vil samiske byggeskikker sette sitt preg på landska- pet og bli synlig på en konkret måte. Vi tror at når gamle tradisjoner kombineres med nye behov vil det inspirere flere til å uttrykke identitet gjennom bygninger i sitt nærmiljø. Prosjektetvildermedværemed på å skape tilhørighet og trivsel basert på samisk arkitektur, avslutter Stig Eriksen.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Friluftsliv i kulturminneland" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.