Fritaket gjelder fra kommende årsskifte og er begrunnet med anleggets store lokalhistoriske verdi. Helge Hveding har i søknaden vist til rundskriv fra Riksantikvaren hvor kommunene oppfordres til å gi fritak for eiendomsskatt i slike tilfeller. Hveding ønsker sammen med sin datter å restaurere den nedlagte hermetikkfabrikken for så å skape aktivitet og innhold i anlegget. Museum Nord har vært på befaring på eiendommen. Konservator Lars Børge Myklevold har skrevet en fyldig rapport, der det bl.a. fremgår at fabrikken i stor grad er intakt, at røykeriet er brukbart og at det gamle kraftverket fortsatt vil være mulig å få i drift.  Med noe opprydding og restaurering vil lokalene ligge godt til rette for omvisninger og kan også ha potensiale i turistsammenheng, skriver Myklevold, som også legger vekt på at hermetikkfabrikken representerer en interessant historie  om kvinner i industrien.

I søknaden skriver Hveding at man ønsker å ta vare på anlegget så langt det er mulig.

– Det koster naturligvis en god del både i tid og penger, skriver han. Men eiendomsskatt slipper nå Hveding. Formannskapet gikk enstemmig inn for den positive innstillingen i sitt møte 24.11.

Også Tysfjord Museum og Lars-Børge Myklevold er svært fornøyd med kommunens beslutning.

- Det er flott at kommunen har valgt å følge Riksantikvarens oppfordring om fritak for eiendomsskatt i slike sammenhenger.  Et handslag til folk som ønsker å ta vare på bygninger av historisk verdi, mener Myklevold.

Historie

Anlegget i Skrovkjosen ble bygget av Ingvald Hveding, den lokal gründeren. Han grunnla bedriften A/S Hveding's Preserving Co. Fabrikken stod ferdig i 1930 og var mer eller mindre i drift helt fram til 1990, den siste tiden av hans sønn, Helge Hveding, som i dag eier anlegget.

Forholdene lå godt til rette for å drive fabrikk med fisk som råstoff. Det var årvisse innsig av sild til Skrovkjosen hver vinter, og fjorden var ellers rik på fisk.

I tida før fabrikken ble bygget drev Ingvald Hveding fiskemottak og eksporterte til England. Da fabrikken kom i drift ble det produsert fiskekaker og fiskeboller. Det ble også tatt mot storfe til produksjon av hermetisk kjøtt, samt at det ble røyket sild og saltet fisk. I fabrikken senere år ble det for det meste laget bl.a seilaks, seilakspostei, kaviar og appelsinmarmelade (pers. med. Helge Hveding og Ingvild Hveding).

De fleste som arbeidet på fabrikken var kvinner, og det var også en kvinne som i 1930 ble ansatt som faglig leder og bestyrerinne.

Fra rapport Ofoten Museum/Tysfjord Museum.

Les også

• Hermetikken i Skrovkjosen fritas for eiendomsskatt'
• Vil ha eiendomskatt fra mars 2012
• Ingen umiddelbar tilslutning
• Takserer Hamarøy
• Eiendomsskatt i Hamarøy