Ansvarlige for opplegget i Steigen var fra venstre Marit Vardehaug, leder for avdeling for psykisk helse, Siv Johansen, leder for helse og omsorg, Renathe A. Simonsen, SANKS, Bodil Friis, familiesenteret - leder for prosjektet "Vårres unga, vårres framtid", Reidun Rasmussen, SANKS, Marit Olsen, språk og informasjonskonsulent, SANKS og Tone Amundsen, SANKS.

Kurs i kulturforståelse for ansatte i Nord-Salten-kommunene

I forrige uke arrangerte kommunene i Nord-Salten i samarbeid med Samisk nasjonalt kompetansesenter – SANKS - et kurs i kulturforståelse på Oppeid (tirsdag), i Kjøpsvik (onsdag) og i Steigen (torsdag). Målet var å spre kunnskap om SANKS, og gi de ansatte et utvidet perspektiv på egen og andres virkelighetsforståelse.

Publisert
28. februar, 2014 klokken 12:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Gunnar Grytøyr
gunnar@grytoyr.net
Publisert: 28. februar, 2014 klokken 12:00
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Middagsbuffét

Hver søndag kl. 13-18 har vi middagsbuffét til kr. 225,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser

I utgangspunktet var kurset ment som en innføring i kulturforståelse i et samisk perspektiv, med særlig fokus på den samiske befolkningen i Nord-Salten. Men i og med at det er mange innvandrere i regionen, vil en økt bevissthet om egne verdier og holdninger også ha betydning i møte med andre med ulik kulturell bakgrunn.

Presentasjon av kommunene

De rundt 30 kursdeltakerne  i Steigen ble ønsket velkommen av varaordfører Fred Eliassen, som nevnte at vi med rette har sterkt fokus på psykisk helsevern, og at i vårt flerkulturelle samfunn er det ekstra viktig med økt kulturforståelse på tvers av mange ulike kulturer.

Etter denne innledningen overtok helse- og omsorgsleder Siv Johansen med en gjennomgang av det helse- og omsorgstilbudet som finnes i Steigen. Med på denne sekvensen var, i tillegg til kursholderne, også psykolog Sigmund Elgarøy, sosionom og miljøterapeut David Aronsen og språk- og informasjonskonsulent Marit Olsen, alle tilknyttet SANKS. Hensikten deres var å bli bedre kjent med de tre Nord-Salten-kommunene og det tilbudet som finnes her.

Og i forlengelsen av denne gjennomgangen orienterte Marit Vardehaug om det treårige samarbeidsprosjektet PHINS mellom Salten PPS, Hamarøy, Steigen og Tysfjord - Psykisk Helse i Nord-Salten - der man arbeider for gode interkommunale samarbeidsordninger, felles kontordager og et helhetlig helsetilbud til den samiske befolkningen.

Kultur og kulturforståelse

Tone Amundsen, lulesame fra Drag med kontorsted i Bodø, presenterte først SANKS som en organisasjon som arbeider for å utvikle et tilbud innenfor psykisk helsevern som er like godt for samer som for norske. Det er opprettet utekontorer i Lakselv (avdeling voksne), Karasjok (med fokus på barn og unge), Tysfjord, Snåsa og Oslo. Man samarbeider også med Rovaniemi i Finland og jobber for å få til et samarbeid med Sverige.

Hva menes så med kultur? Tone definerte kultur som tankemønstre, vaner og erfaringer som er felles for menneskene - og som gjør at vi forstår hverandre. Vi omgir oss med synlige symboler som ting, rom, utsmykning, litteratur, musikk, mat etc. Organisering av familien avslører den kulturen en har. Kulturforskjeller avspeiles gjennom klesdrakt, matvaner, språkbruk, yrke og byggeskikk. Både for samer og innvandrere har slekten stor betydning, mens storfamilien er mer eller mindre borte blant nordmenn. At læstadianismen har funnet fotfeste i lulesamisk kultur skyldes både språk og religiøst fellesskap. En interessant observasjon er at aldersdemente samer som har snakket norsk mesteparten av livet, ofte slår over til sitt morsmål når de blir demente. Det samme kan også gjelde innvandrere.

Det ble for øvrig nevnt under foredraget at bare i Steigen bor det 23 ulike nasjonaliteter sammen i dag. Forstår vi hverandre?

Kollektive komplekse traumer

Etter lunsj gikk Reidun Rasmussen og Renathe A. Simonsen fra Karasjok gjennom kultur, historikk, kommunikasjon og verdier i et samisk perspektiv - som en utfylling av det Tone Amundsen snakket om.

De tok for seg de store kollektive traumer som har gått gjennom flere generasjoner samer, og som fremdeles pågår. De nevnte tvangsflytting, fornorsking og straff for å snakke sitt eget morsmål, tap av identitet og følelse av tilhørighet, forbud mot utøvelse av egen kultur og religion, at samer blir sett på som mindreverdige, utøvelse av vold, rusmisbruk og seksuelle krenkelser. Slike traumer kan finnes i kulturer blant innvandrere også.

Det ble stilt spørsmål om steigværingene strever med noen kollektive traumer. Kanskje litt på spøk ble kommunesammenslåingen nevnt, samt nedgangen i fiskeri og landbruk som gjør at den virkeligheten mange unge er vokst opp i er helt forsvunnet når de blir voksne - med det tapet av identitet dette kan innebære.

Det ble også gitt en del eksempler på hvordan norske sykepleiere kan ignorere kulturelle signaler. En gammel same nektet å ta på pyjamas på sykehuset. Han ville sove rund, dvs. i sine underklær - som han var vant til. Først da sykepleierne godtok dette, følte han seg vel og slappet av.

At slekta har stor betydning for samene, ble åpenbart da en kvinne skulle få besøk på sykehuset. Det var ikke nok med én person fra familien. Først da mange tanter og onkler og andre familiemedlemmer fikk komme, var hun fornøyd. Da slo hun seg til ro. Den rike samiske folkemedisinske tradisjonen ble også nevnt. Her bør man ta samene på alvor. De har et annet forhold til den overnaturlige verden enn vanlige nordmenn.

Forhåpentligvis fikk kurset mange helsearbeidere til å tenke gjennom sine egne kulturelle holdninger og fordommer - og eventuelt endre praksis.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Kurs i kulturforståelse for ansatte i Nord-Salten-kommunene" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.