Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Bjørn Erik Stamland

Johannes Isaksen og Øyvind Elveos foran huset som Andor Arntzen bygde på bureisingsbruket kalt Vestgården. Øyvind viser fram beskrivelsen av postruta laget av sønnen Trond – som denne artikkelen bygger på.

Foto av plakaten som Trond hengte opp viser den gamle hovedpostruta over Steigen på 1700-tallet. Litt tært av tidens tann, men fremdeles tydelig nok!

En liten plakat slått opp på en oppslagstavle på Tømmerhågen langs veien opp mot Nakken skistadion og Skihytta vekket historielagets nysgjerrighet. Plakaten var laget av Trond Elveos og handler om den gamle ”Postveien” gjennom Steigen. Tronds far Øyvind Elveos ble kontaktet, og han ville gjerne vise oss restene av denne gamle ferdselsåren gjennom marka.

Pinseaften om formiddagen møtte sju personer opp til en historisk vandring fra gården til Andor Arntzen, nå eid av Anders Eira. Gården ble opprinnelig bygget som et bureisingsbruk på slutten av 30-tallet, omtrent samtidig med at den nye veien mellom Leinesfjord og Bogen ble påbegynt. Landbruksselskapet oppmuntret til nydyrking med oppkjøp av jord og tilskudd til uthus. Gården ble opprinnelig kalt Vestgården, og det var visst meningen at flere gårder skulle bygges langs myrområdet mellom Saursfjord og Knedalen, men det ble med dette ene bruket. I dag er eiendommen knyttet opp mot reindriften som Anders Eira og sønnen driver.

Oppstykket kulturminne

Nye tider og nye driftsmåter har satt sitt preg på Postveien. Vi fulgte den noen hundre meter vestover fra Eiras oppsamlingplass for rein omtrent 100 meter nord for hovedveien. Herfra går Postveien parallelt med denne nyere veien, men ennå kunne en tydelig skimte konturene av den, og deltakerne hadde med hagesakser og ryddet den for småkratt, og Øyvind merket veien med jevne mellomrom med oransje spray langs bjørkeleggene.
Da vi kom tilbake til oppsamlingsplassen, gikk veien tvers over den – og var omhegnet av et reingjerde. Nordøst for reingjerdet går veien videre, delvis langs traseen for høyspentlinja østover, og delvis over markene til Nordnorsk Ferdigplen - til den kan gjenfinnes langs veien opp mot Skihytta.
Veien ble benyttet av brukerne i Saursfjord i forbindelse med tømmer- og vedhogsten nord om Nakken helt fram til 1939 da den nye veien ble bygd, og deler av traseen var ganske lett å gjenfinne.

Postbefordring på 1700-tallet

Hovedruten for postførselen i Nord-Norge ble fra 1707 til slutten av 1700-tallet lagt over Steigen av sikkerhetsmessige grunner. Den ytre leia med båt krevde for mange liv – og for mye post gikk tapt, skriver Trond Elveos på plakaten. Strategisk beliggende gårder med passe avstand til hverandre ble da plukket ut til såkalte postgårder. I Steigen ble gårdene Håsand, Åsjord, Saursfjord, Lervik, Haug, Røtnes og Bø lagt inn i ruten som postgårder.
Brukerne, eller postbøndene, som de ble kalt, ble pålagt å frakte posten til neste postgård, nord eller sør. Nordgående postskyss kom da med båt til Håsand fra Kjerringøy. Derfra ble den fraktet til Åsjord over Åsjordskaret og videre til Saursfjord, sannsynligvis med båt. Postbonden i Saursfjord hadde ansvar for å befordre posten videre til lensmannsgården i Lervika. Derfra ble den brakt til Haug på Engeløya, der Senja-posten ble sortert ut og sendt videre til Hamarøy via Røtnes. Posten til Lofoten og Vesterålen ble fraktet fra Haug til Bø og rodd videre over Vestfjorden til Haversand på Lille Molla.
Det er to mulige veier fra Saursfjord til Lervik, den ene går nord om Snøsen til Liland og videre derfra, og den andre sør om Snøsen til Skjelvareid og videre. Øyvind Elveos har mest tro på den første traseen. I så fall gikk den forbi en gård som het Lappjorda inn mot fjellet sørvest for Rundvannet. Dersom noen av Lokalavisas lesere vet hvor den gården lå, er Steigen Historielag svært interessert i å få lokalisert stedet.