"Amandastua" på Borg, navngitt etter han Amandus, som sammen med sin hustru Olga, er de siste som benyttet stua til boligformål. De flyttet fra gården på 1960-tallet og den ble da solgt inn i familien til dagens eiere som for øvrig er slektninger av Amandus. - Eierne hadde i utgangspunktet tenkt å rive huset fordi de ikke trodde det var mulig å restaurere det. De hadde fått interesse for bevaring av bygningenog entusiasmen er blitt stor. Eneste ankomstmulighet til Borg er ved hjelp av båt. Lokale kunnskapsbærere og skriftlig kildemateriale bekrefter den samiske tilknytningen, og at husmannsplassen ble etablert av en samisk tradisjonell samisk familie. Boligen er representativ for sin tid, og sjelden ettersom der er så godt bevart, og en av få kjente samiske boliger knyttet til tradisjonell samisk fiskebondekultur fra Tysfjord. Dette gir den svært høy verneverdi, forteller Nergård.

Samisk bygningsvern i fokus

Samiske bygninger er mer enn gammer og lavvoer. Samer langs kysten har laftet tømmerhus i flere hundre år. Det finnes flere gamle bygninger som har samisk tilknytning, men ikke alle er klar over at de er bygget eller blitt brukt av samiske familier.

Publisert
11. oktober, 2010 klokken 09:14

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 11. oktober, 2010 klokken 09:14
Oppdatert: 23. oktober, 2010 klokken 11:25
næringsliv
Nord-Salten Kraft AS

Nord-Salten Kraft AS

Energiselskap med nett-infrastruktur og kraftproduksjon.

Din bedrift her?Flere bedrifter


Og nettopp det er det i den siste tiden satt større fokus på. Både blant kommuner, institusjoner og private interessenter. Den samiske bygningsarven omfatter laftede bolighus, reinslakterier, skjeltersjåer, grindbygde naust og mye mer.
Men hvordan kan man si at en bygning er samisk?
- Hvilke bygninger og bygningsmiljøer som regnes som samiske kan være vanskelig å vurdere. Sametinget mener at i stedet for å finne frem til en entydig definisjon, er det mer nyttig å finne frem til noen basiskriterier i vurderingen av en bygnings kulturelle tilknytning. Dette gir rom for mer fleksibilitet enn en statisk definisjon, forteller Ronny Nergård ved Árran lulesamisk senter.
Det er Sametinget som forvalter samiske kulturminner og kulturmiljøer og samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 år. Men også nyere bygninger kan være verneverdige.
- Det har blant annet blitt registrert et reinslakteri på Saltfjellet med høy verneverdi, til tross for at det ble oppført så sent som 1951-52. Det foreligger et stort behov for identifisering av samiske bygninger. Mangelfull oversikt kan føre til at bygninger med stor verneverdi går tapt, spesielt gjelder dette for områder der de samiske bygningene er lite kjent og akseptert, sier Nergård.
Det er anslått at det finnes rundt1200 automatisk fredete samiske bygninger i Norge, hvorav 250 i Nordland. Det er utarbeidet fem kriterier som en praktisk rettesnor for vurdering av hva som kan regnes som samiske bygninger
Bårstua på Hullløy
Etter at det har vært økt fokus på å ta vare på dem samiske bygningsarven har det meldt seg flere private eiere til Árran som er usikre på om de eier et samisk kulturminne eller ikke.
- Eierne av ei bårstue på Hulløyhamn tok kontakt med oss etter et oppslag i Lokalavisa og ønsket å vite mer om bygningen. I følge dagens eiere vet de ikke om de er av samisk slekt og det er lite trolig at de første eierne var samer. Vi vet derimot at Vuollna/Hulløy og Divtasvuodna/Tysfjord er et samisk område og at bygningen ble brukt av samer. Blant annet var det mange reisende fra fjordene og spesielt Hellemofjorden som bodde der når det var kirkelige handlinger i Kjøpsvik kirke. De overnattet i bårstua og rodde morgen og kveld mellom Kjøpsvik og Hulløyhamn. Bårstua ble også brukt av samene fra fjordene til overnatting ved andre gjøremål lengre ut i fjorden. Bårstua er en del av kulturmiljøet på eiendommen og våningshuset har i perioder vært bebodd av samer. I tillegg er det et samisk kulturmiljø på Vuollna/Hulløy hvor vi vet at det bodde mange samer. Sametingets kriterier gjør at vi dermed kan fastslå at bårstua fra 1850-80 årene er et automatisk fredet samisk kulturminne, forteller Nergård, som er glad for at private eiere tar kontakt med Árran og inngår et samarbeid for å ta vare på disse viktige bygningene. Etter endt restaurering er det meningen at bygningen, gården og kulturlandskapet skal være en formidlingsarena for museene i området, med skoleklasser som en viktig målgruppe, men skal også benyttes som fritidsbolig for eierne.

Identifisering, restaurering og bevaring
I arbeidet med å identifisere samiske bygninger ønsker man også å styrke den regionale bygnigsvernkompetansen og bevisstgjøre lokalsamfunn og eiere. I Tysfjord har man engasjert lokale tømrere til restaureringsarbeidet, med formål å øke håndverkskompetansen innenfor restaurering av samiske bygninger.

Tidsepoker og mangfold
De registrerte bygningene representerer ulike tidsepoker, næringstilpasninger og bosettingsmønstre, de viser også mangfoldet i tid og rom, og er knyttet til både samisk fiskebondekultur, reinnomadisme og markesamisk kultur. Så langt er det foretatt registreringer i Tømmervik i Hellemofjorden, Borg og Haugen på Hulløy og Strumpvik. Det ble registrert totalt syv bygninger fordelt på fem bygningsmiljø. De fleste med høy verneverdi.
- Med unntak av våningshuset i Lapplæger, som var i en svært dårlig forfatning, er samtlige bygninger nå inne i en sikrings- eller restaureringsprosess, forteller Nergård.

Bygningene er med på å synliggjøre den samiske bruken av og tilstedeværelsen i landskapet og er således markører for historisk tilstedeværelse, som igjen bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Såkalte ”folketomme” bygder benyttes i dag som sommerbosteder og er således et samlingspunkt for slekten. Bygningene blir som kunnskapskilder om den samiske kulturen.

Autentisk samisk fiskebondehjem. ”Amandus-stua” på Borg, navngitt etter han Amandus, som sammen med sin hustru Olga, er de siste som benyttet stua til boligformål. De flyttet fra gården på 1960-tallet og den ble da solgt inn i familien til dagens eiere som for øvrig er slektninger av Amandus.
- Eierne hadde i utgangspunktet tenkt å rive huset fordi de ikke trodde det var mulig å restaurere den. De hadde heller ikke interesse for bygningsvern eller økonomiske muligheter til å gjøre det selv. Etter hvert i denne prosessen har eierne/familien fått interesse for bevaring av bygningen og entusiasmen er blitt stor. Eneste ankomstmulighet til Borg er ved hjelp av båt. Lokale kunnskapsbærere og skriftlig kildemateriale bekrefter den samiske tilknytningen, og at husmannsplassen ble etablert av en samisk familie. Boligen er representativ for sin tid, og sjelden ettersom den er så godt bevart, og en av få kjente samiske boliger knyttet til tradisjonell samisk fiskebondekultur fra Tysfjord. Dette gir den svært høy verneverdi, forteller Nergård. Borg og Hulløya for øvrig er et tradisjonelt samisk bosettingsområde, med jordbruk og fiske som viktigste næringsgrunnlag. I dag er det knapt fast bosetting på øya

Sitat, uthevet i teksten
”Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

 

 

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Samisk bygningsvern i fokus" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.