Plakat (utsnitt) Nasjonalbiblioteket

Samisk på Kristiania-teater i 1861

31. mai 2011 er det 150 år siden et skuespill med samisk tema for aller første gang ble oppført på et norsk teater. Teateret var Kristiania Norske Theater, teatersjef var Henrik Ibsen, forfatter var 18 år gamle Emilie Zogbaum.

Publisert
02. mars, 2011 klokken 18:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no
Publisert: 02. mars, 2011 klokken 18:00
Oppdatert: 01. mars, 2011 klokken 20:35
Sofie Parelius
Sofie Parelius gestaltet Mor Gula. Hun var en av Norges aller mest kjente skuespillere på 1800-tallet.
Janny Isachsen
Janny Isachsen var Zirsa i stykket.
Christian Abelstedt
Christian Abelstedt var William Steen fra "Atten Aar sfter" ble spilt på Kristiania Norske Theater i 1861-62.
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Kakebuffét

Hver lørdag kl. 10-16 har vi kakebuffét til kr. 85,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser


Nå forteller riktignok plakaten at stykket er skrevet av en Torbjørn Bjelle, men dette er et pseudonym.  I over 100 år ble det lansert ulike løsninger på hvem forfatteren egentlig var, men det var først på slutten av 1970-tallet at universitetsbibliotekar Øyvind Anker kunne sannsynliggjøre at stykket må ha vært skrevet av Emilie Zogbaum. Denne løsningen er senere blitt stående. Emilie Zogbaum (1843-1897) vokste opp i Horten, men tilbrakte 6-7 år som lærerinne i Hammerfest.  Senere giftet hun seg med en tysk musiker, og bosatte seg i Berlin – hvor hun døde i 1897. Zogbaum kjente både Ibsen og Bjørnson, fikk utgitt flere bøker før hun var fylt 25, men er i dag så godt som helt glemt.

Teksten til "Atten Aar efter" finnes ikke bevart, verken i manuskript eller trykket.  Likevel vet vi hva stykket handler om. Det er takket være et rikt, samtidig referat, etterfulgt av en temmelig utførlig og kritisk vurdering av forestillingen – trykt i avisen "Aftenbladet" et par dager etter premieren.

Her forteller referenten at samekonen Gula har sin leir langt oppe i ultimo Thule med 2000 rein og hele sin stamme.  Folket lever et idyllisk nomadeliv, inntil slangen i paradiset også kommer dit. Det er en fredelig borger fra Hammerfest, William Steen, som blir liggende værfast i sameleiren i 14 dager. Den unge mannen blir mottatt med stor velvilje av mor Gula, og samene kappes om å vise ham samisk gjestfrihet.  Men, vi aner det allerede: mor Gulas unge datterdatter Zirsa blir betatt av nordmannen.  Den unge forfatter Zogbaum er ikke helt fri for datidens gjengse holdninger og fordommer mot samene; Zirsa hadde knapt nok sett et "kultivert" menneske tidligere, mens William Steen innledningsvis tror avstanden mellom de to er altfor stor.  Nå mener riktignok referenten at Zirsa må være et svært godt parti for en borger fra Hammerfest, og etter hvert viser det seg at Steen kommer til samme resultat.  Men nå får mor Gula teften av hva som er under oppseiling og går øyeblikkelig til aksjon.  Den unge William Steen skal omgående sendes med reinskyss til Hammerfest.  Her går det nok litt i stå for forfatteren, og det serveres noen ekte teaterintriger for å få handlingen i gang igjen.  Samen som skal kjøre Steen til Hammertfest drikker seg overstadig og sanseløst beruset.  Stedfortrederen er en ekte teaterskurk som vil rane og drepe William Steen. Men Zirsa redder sin elskede to ganger.  Likevel får de i første omgang tvert nei fra mor Gula når de ber om å få reise til Hammerfest for å gifte seg. Men etter hvert kommer det frem at unge Zirsa er halvt same, halvt norsk.  Og ikke nok med det, faren hennes er William Steens onkel! Dermed er Zirsa også arving til en stor "norsk" formue, og Steen og Zirsa er fetter og kusine.  Og snipp snapp snute: Mor Gula ombestemmer seg raskt, gir det unge elskende par sin velsignelse og to reinsdyr på kjøpet, for reisen tilbake til Hammerfest.  Eventyret ute.  Teppefall...

Dette første samiske (og nordnorske) stykket på teateret i Kristiania må betegnes som en suksess.  Det ble spilt 2 ganger i mai-juni 1861 og 4 ganger i høstsesongen 1861-62.  Og det var mye den gangen!

Kilde: Øyvind Anker i Nordisk Tidsskrift för vetenskap 1979.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Samisk på Kristiania-teater i 1861" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.