I enden av båndene kan det være dusker, staver og ringer. Her har Harrieth fått til en flott knute.

Tar opp kulturarven

Duodje Norlánnda har i høst startet opp et kurs i veving av kofteband med den gamle plukkmønsterteknikken, vingok-teknikk. Dette mønsteret er sjeldent i dag og det er få som behersker teknikken.

Publisert
15. november, 2011 klokken 16:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 15. november, 2011 klokken 16:00
Oppdatert: 12. november, 2011 klokken 09:07
Grindvev av reinhorn
Onkel Johan Andersen har sørget for at Heidi Andersen produserer sáme duodje ved hjelp av hans tidligere arbeid.
Lett når man kan det
Det er lett når man kan det, men det kreves tålmodighet og nøyaktighet. Kaja viser Heidi hvordan man får alle trådene på rett plass.
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Kakebuffét

Hver lørdag kl. 10-16 har vi kakebuffét til kr. 85,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser


Derfor tar nå kursdeltakerne ansvar for å lære seg tradisjonen. Kurslærer er duodjemiljøets egen "Grand Old Lady" Kaja Andersen, som i oktober fylte 85 år.

Møysommelig arbeid

Det er mange tråder, og mange farger. Et stykke tålmodighetsarbeid. Og kurslæreren benytter ingen mønster. Det må derimot kursdeltakerne gjøre.
- Vi må skrive ned mønsteret mens Kaja har alt i hodet og fingrene, ler Heidi Andersen og Harrieth Aira, som denne dagen var de to eneste deltakerne.
For selv om Heidi er datter av Kaja, har hun ikke som en naturlig del av sin oppvekst lært seg veveteknikkens hemmeligheter.
- Nei, siden ho mamma allerede kunne det, var det liksom ikke nødvendig at jeg lærte det.  Vi lærte strikking og annet, men ikke Sameduodje, forteller Heidi.
Men ingen lever evig, og kunnskapen som Kaja sitter inne med, og som hun selv har lært av sin familie, vil bli holdt i hevd også for fremtiden, om dagens kvinner tar opp kulturarven fra sine mødre og søstre.
- Jeg lærte å veve da den første melketanna falt ut, smiler Kaja.
Nå vet hun at arven blir ført videre, gjennom at dagens kvinner tar et ansvar for å tillære seg denne tradisjonen. Det er mye øving som skal til og det trengs å eksprimentere hjemme. Grindveven av reinhorn har Heidis onkel laget.
- Den er laget av min onkel Johan Andersen, du ser mønsteret her og med årstallet 1988, viser hun frem.

Selvforsynt

Sammen med Harrieht Aira er hun i ferd med å telle tråder og konsentrere seg om å få til et svært detaljert mønster. Her er det mange ulike fargekombinasjoner og den gamle teknikken, også kalt plukkmønster krever sin dame.
- Det er hovedsakelig to hovedtyper av koftebelter. Den ene et rutemønster som er mest vanlig og så er det vingok-teknikken, såkalt plukkmønster, forteller de.
Det går i rødt, gult, grønt og blått samt svart og hvitt. Duodjeforeningens mål er at håndverktradisjonene skal bli almen kunnskap.
- Ingen kan kunne alt, men alle kan lære noe, forteller Heidi Andersen, som er leder i foreninga.
- Det har alltid vært en tradisjon at man klarer å være selvforsynt for egen familie og kan sy til dem, sier Harrieth.

Foreningen er glad for at Tysfjord ASVO har satt i gang duodje – onsdager.
- Det er med på bevisstgjøring om sami duodje. Det er i dag få som produserer. Før kunne man bestille, men siden det nå er færre og færre som syr og vever så er det ofte lang bestillingstid. Man har det bedre økonomisk og vil gjerne ha mer tilbehør til kofta, som for eksempel flere belter og derfor er etterspørselen større enn produksjonen, sier Heidi.
- Jeg syr ingen kofte under 3000 kroner, bedyrer Kaja.
For timeprisen kan ingen regne. Til det tar arbeidet for lang tid.
- De fleste av oss har noe som Kaja har laget, forteller Heidi.
Og de er begge enige om at arbeidet må ha høy kvalitet.
- Jeg ser hva som er laget av Kaja og ikke. Alle har sine egne kombinasjoner og man ser det som er ordentlig gjort. Det må være kvalitet og man ser nøye på arbeidet, gjerne både lukter og kikker ekstra nøye på sømmene, sier Heidi og Harrieth.
Også terminologien går de gjennom, med egen ordliste. Ikke alle samiske ord og uttrykk er like enkle eller blir rett å oversette direkte til norsk.
- Kaja sin like vil vi ikke finne, i hvert fall ikke før om to generasjoner, mener Harrieth.
- Jamen, se der har du fått det til, smiler Kaja.

Duodje er også mannfolkarbeid, men her har foreninga en utfordring i å få med flere mannfolk.
- Man trenger både utstyr og verksted for blant annet knivmaking og det er nok ikke mange som har tatt opp tråden etter han Anders Knutsen, som har laget kniver og annet. Der har vi en stor utfordring, innrømmer Heidi.
Forenignen har siden 1982 jobbet med å få veiledertjeneste i duodje og nå ser det ut til å være nærmere enn noen gang.
- Forumstyret for vesthavet valgkrets, har i forbindelse med sametingets budsjettarbeid for 2012 vektlagt viktigheten av å prioritere duodje. Tidligere har det vært tatt opp et ønske om opprettelse av en duodje-veiledertjeneste  og en slik tjeneste anses som særdeles viktig for å styrke duodje som kulturbærer i det lulesamiske samfunn. Vi har god tro på at vi endelig skal få en slik tjeneste også i lulesamisk område, sier foreningas leder, Heidi Andersen.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Tar opp kulturarven" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.