Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no

Barbro (Adrianna Abrahamsen) sjokkerer Aksel (Jostein Solevåg) med å røpe fosterdrap.

Hovedrolle: Roald Finvik som Isak Sellanrå

Lensmann Geissler (Tor Valle) ville ha unge Sivert (Hanne Fivik) med seg på mineralleting i fjellene.

Roy Kristoffersen (Os-Anders) og Ann Emmy Markussen (Inger) kom godt fra sine rolletolkninger.

Instruktør og forteller-stemme: Fritjof Nordnes

Flammende innlegg: Hildur Finvik som fru Heyerdal

Takker for seg. Ensemblet etter endt premiereforestilling.

De aller fleste som har lest Hamsuns storverk fra 1917, sitter igjen med et indre bilde av ødemark og ensomhet, av sterke viljer og ukuelig slit på nybrottet Sellanrå. Av en Isak som en «pram gjennem skogene» og en «stubbe» av en mann i kamp for å erobre en gjenstridig natur.

Disse leseopplevelsene er det en nærmest håpløs oppgave å gjenskape på scenen.  Faren for å redusere Isak til «stuegris» og kårkaill som spikker rivtinder, har man sett ved flere tidligere anledninger.

Litt av denne følelsen sitter man nok igjen med også etter årets Hamsun-forestilling i Hamarøy.  Det tar imidlertid ikke vekk det som er hovedinntrykket etter å ha sett premieren på tirsdag; med begrensede ressurser til rådighet har Hamarøy teaterlag og ildsjelene der nok en gang gjort en flott jobb! En jobb og en innsats som de 214 betalende tilskuerne på premierekvelden visste å sette pris på med lang og god applaus etter endt forestilling. Teaterlagets faste bidrag til Hamsundagene er av uvurderlig betydning og sørger for en positiv og folkelig kraft i arrangementet som man må vite å verdsette også i framtida.
 

Parhestene Øien og Hestbråten hadde bygd opp forestillingen gjennom elleve tablåer, der man gjennom ulike sekvenser hadde valgt å fokusere på de mer mørke sidene av romanen.  Gjennom den 80 minutter  lange forestillingen streifer manus-forfatterne og forestillingen innom både fosterdrap og overtro, kjønnskamp og kolonisering av Sameland,  i tillegg til forfatterens velkjente og sterke meninger om en begynnende industrialisering kontra nybrottmannen Isaks stødige slit på og for Sellanrå.
 

Teaterlaget sliter med rekruttering og må i stor grad støtte seg på «gamle travere» når roller skal fordeles. De samme veteranene og ildsjelene kan - i likhet med det øvrige ensemblet -  være godt fornøyd med sine skuespiller-prestasjoner i årets forestilling.  Replikkene satt stort sett som støpt hele veien, og samhandlingen mellom aktørene fungerte utmerket.  Den største teaterveteranen av dem alle, Aud Bakkeli, var kostelig i sin rolle som Oline, og begge hovedrolle-innehaverne, Anne Emmy Markussen og Roald Finvik som Inger og Isak, kom godt fra sine krevende oppgaver på premierekvelden.
 

Forhåndsreklamen antydet at årets teaterforestilling skulle være en moderne vri på Hamsuns store epos, der romanens mer alvorlige grunntoner skulle trekkes frem og diskuteres med nåtidige øyne.  Det lyktes man vel bare delvis med.  Til det var forteller Nordnes sitt manus både for kortfattet og unyansert, samtidig som det til tider kunne være vanskelig å skille fra hverandre hva som var Hamsuns formuleringer og fortellerens egne - ikke minst for den delen av publikum som ikke kjenner romanen fra før.

Noen kritiske bemerkninger til tross; tross varmen i salen så trivdes både undertegnede og publikum i de 80 minuttene forestillingen varte.  Det er et godt tegn.  Vel blåst, Hamarøy teaterlag!

PS!   Egentlig - og da ofrer vi verken økonomi, infrastruktur eller ressurser forøvrig en eneste tanke - fortjener jo «Markens Grøde» oppføring som «spel» ute i det fri - i Hamsuns Hamarøy.  Kanskje med steile Kråkmotinden som bakteppe? Eller på en fast scene i området ved det kommende Hamsun-senteret på Presteid?  Dyrt og krevende, javel - idèen er ihvertfall gratis!