Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no

Bente M. Ness skriver under oppropet på vegne av reiselivet i regionen, sammen med leder i Hamarøy og Tysfjord Bondelag, Ragnhild Johansen.

I den nye landbruksmeldinga skal Regjeringen vise sine visjoner for det fremtidige landbruket. Via en budstikkestafett viser Bondelaget hvilke visjoner man har for landbruket, og hva deres alliansepartnere ser for seg at landbruket skal bidra med i fremtiden.

Bevare matjorda

Budstikka kom til Tysfjord, Hamarøy og Steigen forrige uke og denne uka sendes den videre til Sørfold. Gårdbrukerne Ragnhild Johansen og Finn Engan inviterte tysfjordbonde Per Ivar Laumann, steigenbonde Knut Sivertsen og leder i Reiseliv i Hamsuns Rike Bente M. Ness til lunsj og overrekkelse av budstikka. Og oppropet fra bondelaget er tydelig.
- Vi ønsker at all jord skal i hevd og at minst mulig jord blir leid, sier leder Ragnhild Johansen.
- Verdens matfat tømmes, samtidig som vi står foran store klimautfordringer og en kraftig befolkningsvekst. Bare i Norge vil vi bli en million flere i løpet av de neste 20 årene.  Den nye landbruks- og matmeldinga skal sette rammene for vår matproduksjon de neste 10 til 15 årene. Skal vi brødfø egen befolkning, må vi produsere mer mat. Da trenger vi mer areal og bønder til å gjøre jobben, sier hun.

Brakk jord beslaglegger ressurser

For landbruket i regionen står overfor utfordringer i forhold til å utnytte de jordressursene som er.
- Nord-Norge er et gressland og ikke et korn-land. Mye jord ligger brakk fordi grunneierne ikke har et bevisst forhold til hvilke ressurser som ligger her. Vi ønsker oss mer aktive politikere som bruker lovverket aktivt. Landbrukskontoret må være mer aktiv i denne prosessen for å frigjøre jord. Vi eier en liten lapp i forhold til det vi har behov, sier Johansen.
Siden landbruket står overfor et generasjonsskifte mener Johansen at det er viktig at kommunen og landbrukskontoret tar ansvar og tilrettelegger slik at det er liv laga for de som ønsker å videreutvikle og starte opp.  Leder for Steigen bondelang, Knut Sivertsen mener man må se helhetlig på det med egen næringsplan.
- Landbruket trenger forutsigbarhet. Det er unødvendig mye kjøring på grunn av leieforhold, noe som resulterer i stort forbruk av ressurser. Det er viktig at man får ryddet opp i kontrakter, mener Sivertsen.

Politikk, ikke pris

Dagens politikk legger også opp til færre men større bruk.
- Dette skaper ringvirkninger for oss som er igjen. Det gir dyrere transport og levering. Kommunen må ha større fokus på landbruket og være en støttespiller og bruke lovverket slik det er ment, mener tysfjordbonde Per Ivar Laumann.
- Det er opp til landbrukskontoret å ta i bruk jordloven paragraf 8, sier han, og henviser til at driveplikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt.

- Matvare er politikk, ikke pris, Brakk jord legger beslag på store ressurser i kommunen. Dersom en grunneier selv ikketar ansvar for at jorda blir dyrket må kommunen håndheve loven og eventuelt leie ut jorda på grunneiers vegne, mener Laumann.

To distriktsnæringer

Reiselivet i regionen påvirkes også av hvordan landbruket skjøttes.
- Reiselivet er avhenging av landbruket for å levere produkter, sier Bente Ness i Hamsuns Rike.
Landbruket er en foredler for reiselivet.
- Fokus på lokal mat skaper økt interesse i reiselivet og vi er avhengig av et levende kulturlandskap. Reiselivet er, på lik linje med jordbruket en næring som skaper arbeidsplasser i distriktene. Begrep som kortreist mat, lokal mat, geoturisme og grønn turisme er begrep som står sterkt innenfor reiselivet i dag og som man jobber med å videreutvikle, sier Ness, som viser til at regionens største tilbydere satser på lokalproduserte produkter.
- Hamarøy Hotell og Kobbelv Vertshus har jobbet målrettet med å selge nettopp lokalproduserte produkter.

Verdens viktigste yrke

Bondelaget ønsker i tillegg til mest mulig eid jord også lønnsomhet på lik linje med den øvrige befolkningen, kontroll over rovviltbestanden og økt grad av selvforsyning.
- Vi velger oss landbruk som levebrød av kjærlighet til naturen. Å være gårdbruker er ett av verdens viktigste yrker, avslutter Finn Engan.

Sitat

* mest mulig eie

* lønnsomhet på lik linje med snittet i den øvrige befolkningen

* kontroll på rovviltbestandene

* økt sjølforsyningsgrad

* vi velger oss landbruk som levebrød av kjærlighet til naturen - verdens viktigste yrke

* Jordloven § 8

Fastslår at avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen,

jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom, avtalen må ha en

varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig. Eieren skal ikke ha adgang til å si opp leieavtalen i 10-årsperioden.

Les også

• All jord i hevd!
• Beina å jorda
• Kjerringa mot strømmen
• Vil utvikle bygdene
• Frykter matmangel