Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har engasjert KUN til denne jobben. Første del er allerede unnagjort. Alle lederne i fylkesmannsembetet i landet var samlet til et møte på Gardermoen der Lise Østby orienterte om opplæringsprogrammet og ga lederne en innføring i likestillingsproblematikken i forhold til deres arbeid. Neste fase blir å besøke alle fylkeskommunene og gi saksbehandlere og andre aktuelle personer opplæring i deres plikter i forhold til likestillingsloven. Det er denne gruppen som veileder og bistår kommunene i deres arbeid, og det er derfor viktig at de kan også likestillingslovverket, og forstår at det er nødvendig.

-         Likestilling er ikke akkurat høyest på agendaen til denne gruppen, og jeg møter en del skepsis når jeg kommer med mine argumenter. Det er ofte maktfolk som vet at de ikke tar likestilling på alvor. Derfor er dette arbeidet viktig. Jeg skal motivere dem til å tenke likestilling, billedgjøre problemene og vise at det nytter og at dette er veien å gå. Men jeg blir litt matt når jeg tenker på hvor langt det er igjen – selv her i opplyste Norge, sier Lise Østby oppgitt.

-         Konkret vises det for eksempel ved at det over flere år har vært cirka 60 prosent kvinner på akademiske studier, men bare 17 prosent av professorene er kvinner. Og slik har det vært i lang tid. Det er dobbelt så stor sjanse for at en mann som tar doktorgrad blir professor enn at en kvinne med doktorgrad blir det. Det skyldes nok mange ting, men en av årsakene er at Akademia er en mannsbastion, og menn velger gjerne menn til nye stillinger. Kvinner velger også helst kvinner når de er i overtall. Slik er det bare, sier Lise Østby som har en mastergrad i kjønn og utvikling som bakgrunn for dette arbeidet.

 

Også i Murmansk

Lise Østby har også nettopp vært i Murmansk i Russland og holdt kurs i yrkestrening for arbeidsledige kvinner, et prosjekt som er finansiert av Nordisk ministerråd som en del av et større anti-trafficing prosjekt. Der møter hun problemet likestilling på et helt annet plan enn her i Norge. Et stort problem i Murmansk-området er å få kvinner som ikke har arbeid til å innse at det finnes alternativer. At det nytter å kjempe for rettigheter. Mange tyr til prostitusjon for å få endene til å møtes. Slike tilstander avler også vold, og vold i hjemmet er svært utbredt og vanskelig å få bukt med. Østby forteller at det nesten er umulig å gå til politiet med slike problemer, hjemmet er privat og der må man løse problemene selv. Det er også mye korrupsjon som vanskeliggjør rettferdighet og likestilling. I tillegg er arbeidsmarkedet vanskelig.

-         Vi må vise at det fins alternative yrkesmuligheter. Vi tror også det kan være lurt av Justisdepartementet å opprette familievoldskoordinatorer i Murmansk. Det satses mye penger og ressurser på dette området, og da er det viktig å ta med kjønn som en dimensjon. Men det er en lang vei å gå. Vi arbeider også med å få på plass et lokalt senter som er ansvarlig for oppfølging av unge arbeidsløse kvinner, og der er vi i dialog med Barne- og likestillingsdepartementet. De er ute etter noen som kan ta på seg dette oppdraget, og der er KUN aktuell. Vi har også ansatt en person til for blant annet å kunne møte et slikt oppdrag, sier Lise Østby.