Til daglig jobber han som snekker hos Byggmester Knut Høivaag på Oppeid, og nettopp snekkerkyndige hender kommer godt med under utvidelsen av fjøset, som i løpet av kort tid skal bli dobbelt så stort. Han er 3. generasjon Ellingsen på gården og som han sier: -Det er for galt å legge ned. Jeg har vært med på dette ” fra starten av” og har lyst til å være med å skape noe i utkantstrøka.
 

Rekruttering

Med fire barn i alderen 4-12 år kan det være muligheter også for videre rekruttering. Eldstesønnen Bendik på 12 år har selvfølgelig egen sau. -Han heter Pjusken og er nesten som en hund, sier han. Han følger etter meg overalt. Bendik er ikke helt sikker på om han skal bli bonde, men synes det er artig å være med pappa og hjelpe til på gården. Søstrene Victoria(4) og Kristine (6) er også med, mens bror Sindre (10) og mamma Ada Westermann er hjemme i huset som ligger et par kilometer fra fjøset.
 

Utmarksbeite

Ellingsen har i en årrekke hatt dyrene i Forsan på fellesbeite, og i år er de de eneste som har dette rode. Nedsankingen har allerede starta og 1/3 del av besetningen har kommet hjem til gårds. I løpet av oktober vil resten være samlet inn. Mattilsynet ga varsel om tidlig nedsanking for sesongen 2007, og i tillegg til å ha gjeter i flere uker har de også måtte gått 2 dager i uka og sett til sauen. Sesongen 2006 hadde Ellingsen et tap på 12% noe som var langt under det andre sauebønder hadde i området.
 

Satsing

Men Yngve Ellingsen ser lyst på det, og har ambisjoner om å drive med gården på heltid i løpet av en 3 års periode. Frem til da blir det snekring på dagtid hos Høivaag og kvelds -og helge arbeid på gården. Med en kostnadsramme for utvidelsen av fjøset på kr 1, 2 millioner og null kroner i tilskudd, trengs det inntekt fra annen hold utenom gården de første årene. I tillegg har han planer om å dyrke opp mer jordareal til økningen av forproduksjon.
 

Færre bønder

Så langt lokalavisa kjenner til, vil både Finn Westermann og Per Arnt Pettersen fra Innhavet legge ned i løpet av høsten. Deres besetning er forholdsvis liten på rundt 50 vinterfora dyr, men med færre bønder i det lokale sauavlslaget, forringer det også miljøet kraftig. Ragnhild Johansen, leder for Sagfjord Sau og Geit sier at de små er like viktige som de store.

–Kulturlandskapet blir godt skjøttet av de med små besetninger også, og erfaringsmessig vet vi at disse områdene blir lagt brakke når de små legger ned. Dette gjør at kulturlandskapet gror igjen. Det er også trasig for miljøet når vi blir færre bønder. Vi er veldig glade for at Yngve Ellingsen satser, men ønsker oss flere sauebønder, sier hun. Krokan gård som Johansen driver sammen med Finn Engan, har også startet nedsankingen, men dette er på grunn av at markedet etterspør lammekjøtt tidligere enn før, ikke på grunn av rovdyrtrussel.

–Vi har god statistikk 35 år tilbake i tid, og vi ser helt klart at de årene hvor man har tatt ut rovdyr synker tapstallene drastisk, for så å øke igjen når uttaket stopper. Det har ikke vært tatt ut rovdyr siden 1998 i vårt område, sier Johansen. Der det er tap er det vanskelig å påvise hvilket rovdyr som har vært på ferde, siden det tar kun et par dager fra sauen blir tatt til kun beinrestene ligger igjen, sier hun.
 

Det minst lønnsomme

I følge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er lammekjøtt det absolutt minst lønnsomme du kan drive med i norsk jordbruk. Lønna er ikke spesielt fristende. 100 000 kroner i året er alt storsamfunnet har å tilby i vederlag til arbeid og kapital. Der har nivået ligget de siste 10 årene. Dette er omtrent halvparten av gjennomsnittslønna i jordbruket. Som igjen er knapt halvparten av hva folk flest tjener; i følge SSB ligger gjennomsnittslønna på ca. 360 000 kroner.
 

Fremtida

Men for første gang i historien greier ikke sauebøndene å dekke etterspørselen etter norsk lammekjøtt. Manglende rekruttering og bruksnedlegging preger situasjonen. Men kanskje må det nye tanker og perspektiv til for å få flere til å drive med sau. Det finnes flere nedlagte melkebruk i regionen som med noen justeringer muligens kunne drives som sauefjøs i tillegg til eksempelvis ammekyr. I Rogaland har de en historisk lamme-eksport av Norsk Kvit Sau til Romania på gang, og kanskje kan nye markeder åpner seg. Landbruktes Utredningskontor (LU) anser det som sannsynlig at vi i 2012 vil ha et importbehov på nær 4 000 tonn lammekjøtt. Det ligger altså muligheter, for de som våger å satse.