Dette flyet fløy over Steigen for kort tid siden, og det skal i alt fly 60.000 km fram og tilbake i Nordland.

Storstilt geologisk kartlegging i Nordland og Nord-Salten

Mange har sikkert sett flyet på bildet over, og kanskje undret seg på hvorfor de så ofte har fløyet fram og tilbake over Salten i sommer og høst. Forklaringen kan Norges geologiske undersøkelse (NGU) gi.

Publisert
13. november, 2011 klokken 10:12

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Aasmund Gylseth Aasmund Gylseth
Publisert: 13. november, 2011 klokken 10:12
Oppdatert: 13. november, 2011 klokken 10:10

Diskutér "Storstilt geologisk kartlegging i Nordland og Nord-Salten" på Facebook

Sagfjorden
I innløpet til Sagfjorden (sør) finner man dette tydelige bergartskillet mellom granittisk gneis (den lyse) og glimmergneis/glimmerskifer

Flyet måler ved hjelp av avansert utstyr variasjoner i jordens magnetfelt, for dermed å kartlegge berggrunnen. Ved hjelp av disse dataene kan man kartlegge bruddsoner i fjellgrunnen, avgrense forskjellige krystallinske bergarter, samt områder med mineralforekomster, for eksempel jernmalm. Prosjektet er finansiert av Statoil, Det norske oljeselskapet og NGU

På NGU's hjemmeside finner man beskrivelse av prosjektet som forteller at kystområdene fra Sandnessjøen, inklusive Vestfjordbassenget skal kartlegges med flymålinger. Geofysikken er vitenskapen om jordens fysiske egenskaper og de fysiske prosesser som jorden påvirkes av, slik som for eksempel kontinentaldrift, forkastninger, jordskjelv og til og med vulkanutbrudd.  Den høyoppløselige magnetiske undersøkelsen som blir gjort fra fly, gir blant annet informasjon om berggrunnens folder og forkastninger, og bidrar til å forklare hvordan bergartene har forandret seg gjennom geologisk tid. Man benytter også kunnskapen om geofysikk i leting etter mineraler og petroleum.

Norges geologiske undersøkelse leder arbeidet

NGU sier på sin hjemmeside at man ønsker å undersøke fjellgrunnen for å kunne påvise naturressurser, og for å utvikle olje, gass- og mineralnæringen her i landet. Det er NGU som leder arbeidet med å kartlegge et område på hele 35.000 kvadratkilometer. Ny teknologi gjør at man får et kvalitetsmessig godt bilde av magnetiseringen i undergrunnen, både på land og under havbunnen.

Flyet som brukes er et tomotors Piper Chieftain som er spesialinnredet for oppdraget. Flyet eies av Fly Taxi Nord AS i Tromsø, og skal fly 60.000 linjekilometer i dette prosjektet.

Målingene er nå automatiserte: Pilotene kan operere instrumentene fra cockpiten og kan fly uten folk fra NGU om bord. Dataene sendes til NGU etter hvert tokt. Tidligere måtte man ha mannskap fra NGU med i flyet, men det slipper man nå.

Data kan være til hjelp ved en eventuell tunnelbygging under Tysfjord

Forsker Marco Brönner i NGU forteller at undersøkelsene i Vestfjordområdet er en videreføring og videreutvikling av en geomagnetisk undersøkelse av Barentshavet. NGU ønsker å få en best mulig og fullstendig geologisk kartlegging av Norge og sokkelen, slik at man blant annet kan bistå i utviklingen av mineral- og petroleumsnæringen. Kartleggingen kan også være nyttig ved bygging av tunneler, ved at man finner sprekksoner som kan skape problemer for tunneldrift. Om det skal bygges tunnel under Tysfjord, kan data fra denne undersøkelsen være til hjelp for å unngå "råttent" fjell

De lange fjordene, som Tysfjord, Nordfolda og Sørfolda er laget av de store isbreene da de herjet kysten i istidene, men enkelte fjorder kan også falle sammen med forkastninger i fjellgrunnen, som igjen kan gi svake soner i fjellet og dermed spesielle utfordringer i anleggsfasen.

På spørsmål om det er interessante områder i Nord-Salten-området, forteller Brönner at man ikke har analysert dataene enda, men han er ikke i tvil om at det finnes interessante områder. Av spesiell geologisk interesse er dannelse og utbredelse av såkalte sandkanaler og morener fra siste istid. Sandkanaler er avsetninger etter kraftige utflomminger av vann fra de store breene som lå og trykket landet ned under siste istid.

De data man får inn, vil så bli sammenholdt med seismiske og tyngdedata man tidligere har samlet inn, og ut fra dette lager man et mest mulig detaljert og grundig gjennomarbeidet geologisk kart. Men Brönner sier at å få en grundig kartlegging av hele landet ligger fram i tid. I framtida vil man bl.a. prøve å få gjort radiometriske målinger, dvs. måling av radioaktivitet, slik at man får enda mer informasjon for leting etter ressurser. Data om radioaktivitet i fjellgrunnen kan også benyttes i miljøundersøkelser for å kartlegge naturlig radioaktivitet fra uran, som er kilde til den helsefarlige gassen radon.

Oljeindustrien er interessert

Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. I de senere år er det blant annet i Nordsjøen gjort betydelige oljefunn i forvitret granitt, Å kjenne sprekksoner i fjellgrunnen vil derfor gi oljeselskapene viktig informasjon.

Oljeindustrienes interesse for Vestfjordbassenget er velkjent. Bassenget som går fra Ofoten i sørvestlig retning mellom fastlandet og Lofoten, er en gammel geologisk forsenkning med mange geologiske hemmeligheter. Det kartlagte området utgjør en viktig brikke for den geologiske forståelsen av både fastlandet og kontinentalsokkelen utenfor Nord-Norge. Den tynne jordskorpa under Lofoten-Vesterålen viser også at dette området har mange fellestrekk med geologien på sokkelen. De nye data blir brukt internt på NGU til å oppdatere og forbedre geologisk kartverk og bidrar dermed til en bedre geologisk forståelse av hele området. Resultatene vil bli offentliggjort etter fem år.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Storstilt geologisk kartlegging i Nordland og Nord-Salten" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk


Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.