- Fjøset settes opp av limtredragere og massivt furutømmer, og på taket blir det torv. Tømmerstokkene har dimensjon seks ganger seks tommer, men er satt sammen i fire meter lange seksjoner. Mellom seksjonene står søyler av limtre. Også bæringa inne i fjøset er limtresøyler som holder oppe dragere av limtre. Oppå der kommer altså taket, som også er av seks ganger seks toms tømmerstokker, forklarer Hans Einar Stendal.
Vi står på den nesten ferdige betongplata på 49 x 21,6 meter som blir gulvet i fjøset, med skrapekanaler og liggeplass til 61 melkekyr med påsett. Arbeiderne er i ferd med å pusse betongen i det som skal bli melkestall, med melkerobot og det hele. I andre enden har et annet lag startet støypingen av den siste båsrekka. En ekstern gjødselkum skal senere lages på sørsiden av bygget. Fjøset blir levert av Materialbanken AS som holder til på Vingelen i Østerdalen, som påstår å være ledende leverandør av malmfuru i Norden. Stendal tror dette er det fjerde fjøset av helfuru som er levert i Norge, men det andre med kombinasjonen limtre og furu.

Klimavennlig

Isolasjon trengs ikke, da så tykt tømmer isolerer godt nok. Ventilasjonen er også naturlig. Lufta kommer inn nær raften og går ned langs veggene og ut i mønet, men blir styrt av en værstasjon.
¬ - Men taket byr på ei utfordring. Tømmeret puster, og bør derfor ikke dekkes med fuktsperre, men det må vi ha under torvtaket. Så her kan det bli snakk om et forskningsprosjekt. Jeg var på befaring på Hotell Dagros i Engerdal som også er et tømmerfjøs, og likte det jeg så. Et slikt bygg, ferdig tjærebredd og med torv på taket, passer mye bedre inn i naturen enn de betongklossene som har vært populære i det siste. Dessuten er det gunstig for klimaet. Tømmeret binder opp betydelige mengder karbondioksid (CO2), mens det motsatte skjer med betong. Og transportmengden blir redusert på grunn av lavere vekt, sier Stendal.
Limtredragerne, som kommer fra Sverige, ble levert først i denne uka, og den 13. september kommer det folk fra Materialbanken for å sette opp bygget. Stendal håper de første dyrene kan flytte inn i nyfjøset på nyåret i 2011.
- Hva koster et slikt bygg?
- Det er beregnet å koste 9,7 millioner kroner.
- Hvordan kom du på denne ideen?
- Det begynte egentlig som en fleip, men jeg har tenkt på det lenge, og da vi fikk muligheten til å få det ferdig laftet fra Vingeren, valgte vi det. Egentlig skulle vi være tre naboer sammen om dette prosjektet, men de andre sluttet før vi kom så langt. Det holdt på å ødelegge planene, men nå er en av dem, Harald Aalstad, ansatt i prosjektet. Og så leier vi jord og melkekvoter av dem, sier Stendal.

Dialog med ungdommen

- Du er passert 50. Er det ikke litt galskap å satse så stort da?
- Det kan du godt si. Jeg hadde jo egentlig planer om å arbeide mindre og leke mer, men vi har gjort dette i nær dialog med ungdommen. Vår eldste sønn Magnus med kona Gøril og sønnen Ola kommer hjem for å overta, så framtida er sikret.
- Er det mye vedlikehold på st slikt bygg?
- Nei. Det kan gå 8-10 år mellom hver gang vi må tjærebre bygningen, og tømmeret i røstveggen mot været skal være av ren malmfuru, har leverandøren lovt. Og så må du få med at alt av grunn- og betongarbeider er levert av lokale entreprenører, og de har gjort en meget god jobb, sier Stendal.
Malmfuru er den indre gyldenbrune delen av furua. Vedcellene er fylte av harpiksstoffer som er en naturlig impregnering mot råte. Malmfuru egner seg spesielt til utsatte konstruksjoner som ikke er i direkte kontakt med jord, heter det på Materialbankens hjemmeside.

Les også

• Tømmerfjøs – med torvtak
• Eget gårdsmuseum
• Sota fra Steigen ble Miss Nord-Norge Web 2010
• Må rive fjøs
• Enda et nytt fjøs i Steigen