Arbeidet med innføringen av Sametingets språklov i Tysfjord er ikke kommet i gang ennå. Under et informasjonsmøte tirsdag, i Sametingets regi, fikk den politiske og administrative ledelse i kommunen, samt trygdeetaten, kirka, lensmannsetaten, fylkeskommunen og fylkesmannsembetet, orientering om hva det vil si å innlemmes under samelovens språkregler.
Sametinget la opp til en forholdsvis enkel gjennomgang med orientering både fra politisk ståsted og fra ulike administrative organer.

Med det historiske vedtaket i kommunestyret i Tysfjord 20. november i 2002, der det ble vedtatt å søke om å bli innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk, har Tysfjord kommune tatt skrittet inn i en ny tidsalder. Vedtaket engasjerte tysfjerdingene, ikke minst den del av befolkningen som ikke vil at Tysfjord skal bli mer samisk og at samisk ikke skal synliggjøres og høres mer enn det gjør i dag.
Fra 1. januar i år gjelder imidlertid samelovens språkregler i Tysfjord også, og det er lite trolig at det i første omgang vil merkes av den enkelte innbygger. Både Sametinget og den øverste politiske ledelse i kommunen legger opp til en myk overgang, og det vil ventelig skje i løpet av året.

Kommunestyret i Tysfjord har i siste kommunestyre valgt 3 politikere til et utvalg som skal begynne arbeidet med å berede grunnen for innlemmelsen. Med i dette utvalget skal det også være 2 fra den kommunale administrasjonen.

Konsekvensene

Konsekvensene av at Tysfjord nå er lagt inn under samelovens språkregler er at samisk skal synes og høres mer i det offentlige rom. Det å innlemmes i språkforvaltningsområde for samisk språk innebærer blant andre at den som henvender seg på samisk til et offentlig organ har krav på å få svar på det samme språket, både muntlig og skriftlig. Dette gjelder imidlertid ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontorer.

Kunngjøringer fra offentlige organ skal skje både på samisk og norsk. I tillegg skal skjemaer foreligge både på samisk og norsk. Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk.
Tilsatte i et organ som omfattes av loven har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for det.
Grunnskolene i Tysfjord må følge samiske læreplaner. Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk. Tilbud om alternativ form kan gis dersom ikke opplæringsinstitusjonen selv kan gi det med eget personale.

Samiske stedsnavn skal brukes i alle offentlige henseender når stedsnavnet er fastsatt. Det vil også si at det skal skiltes på to språk langs veiene i kommunen. Alle offentlige bygg skal også skiltes på samisk og norsk.
Dersom en kommune innlemmes i forvalningsområdet for samisk språk, vil ikke bare kommunale organer defineres under loven. Alle fylkeskommunale og statlige organer med relasjon til Tysfjord innbefattes også i dette. For Tysfjord vil det omfatte lensmannsetaten, ligningsetaten, kirka og trygdeetaten, Aetat og også de deler av fylkeskommunen og fylkesmannsembetet som har relasjoner til Tysfjord.
De samlete økonomiske konsekvensene av at Tysfjord er innlemmet i forvaltningsområdet er beregnet til 4,5-5 millioner kroner i året. Til kommunens konto er det allerede overført i overkant av 2,1 millioner kroner for inneværende år. Disse midlene skal kun anvendes til den kommunale forvaltningen, og til fylkeskommunal forvaltning som er relatert til Tysfjord. Statlige etater, som for eksempel trygdeetaten og lensmannsetaten, vil få sine utgifter dekt gjennom sine respektive departement.

Følger for andre

Innlemmelsen av Tysfjord under samelovens språkregler fikk også følger for de kommuner som i etterkant vil søke om å komme inn under samelovens språkregler. Kultur- og kirkedepartementet gikk inn for en endring i sameloven der det ikke lenger er direkte fastsatt i loven hvilke kommuner som utgjør området for samisk språk, men at dette i stedet blir fastsatt av Kongen gjennom en forskrift. Bakgrunnen for dette forslaget er at det 25. februar 2003 ble gjort et enstemmig vedtak i Sametingets plenum om å be Kultur- og kirkedepartementet legge fram et lovforslag om endring i sameloven slik at Tysfjord kommune kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. En innlemming kan på sikt likevel vere aktuelt for flere kommuner i landet vårt. Det var derfor mer tenkelig med en forskriftshjemmel framfor å presisere i loven hvilke kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. Med sin søknad fra 2002 har Tysfjord i så henseende vært banebrytende.

 

Maner til forsiktighet og ro

Ordfører Kurt Allan Nilsen vil ha forsiktig oppstart med myk overgang for Tysfjord kommune som samisk kommune.

Kommunens ordfører mener innlemmelsen i samisk språkforvaltningsområde for Tysfjords del skulle ha vært utredet nærmere. Han maner til forsiktighet og ro i rekkene under prosessen som nå settes i gang, og at satsinga på det samiske i egen kommune ikke må koste noe mer enn de midlene kommunen får overført.

 

Tysfjord kommunes nåværende ordfører har heller hatt en lunken holdning til at hans egen kommune skulle underlegges samisk språklov. I sin streben etter å be om utsettelse av innlemmelsen, lyktes det ikke lenger for TPL-ordføreren. Kommunens fravær under Nordland Fylkeskommunes samiske konferanse på Árran i høst provoserte både fylkesråden og mange av deltakerne der. Dette framprovoserte et større engasjement blant flere av deltakerne med krav om at innlemmelsen i språkforvaltningsområdet ikke tålte noen videre utsettelse. Sametinget la i tillegg press på departementet om at en søknad om utsettelse ikke måtte tas til følge. Dermed ble søknaden fra Tysfjord effektuert 1. januar i år. Pengene for oppstartåret, som er på vel 2,1 millioner kroner, er allerede overført til kommunens konto, og arbeidet er så smått kommet i gang.

 

Nærmere utredning

Under orienteringsmøtet med Sametinget på tirsdag bemerket ordfører Kurt Allan Nilsen at det ikke var lagt fram noen konsekvensutredning om hva det innebærer for Tysfjord å bli innmlemmet i samisk språkforvaltningsområde, og han mente dette burde vært gjort. –Komunestyrets vedtak 22. juni i fjor tok ikke kravet om folkeavsteming til følge. Vi vedtok også at iverksettelsen av loven måtte utsettes til kommunestrukturdebatten er over. Dette kunne jo gi endrede forutsetninger for Tysfjord, sier Kurt Allan Nilsen som var i møte med departementet høsten 2005 med dette som formål. –Vi ba da også om midler til nærmere utredning av dette, sier ordføreren videre.

 

Fornuftig overgang

Ordføreren vil at Tysfjord skal få en myk overgang som en kommune som heretter skal forholde seg til samelovens språkregeler som en samisk kommune.

-Vi må få garantier på at det ikke fører med seg noen ekstrautgifter i forbindelse med dette. Vi vil også gjøre opp en status, og ønsker dialog med Sametinget om dette, sier ordføreren.
Han håper på ro rundt arbeidet med første fase av. –Blant enkelte er det store forventninger til at dette skal skje fort, men vi må få økonomien på plass først før vi begynner arbeidet. Det er også viktig å få en overgang som er fornuftig, og at det går rolig for seg og at vi ikke opplever det som har skjedd på andre plasser, sier ordfører Nilsen og maner til forsiktighet. Ordføreren ser for seg å samkjøre tjenester med fylkeskommunen og andre berørte etater. –Vi må jo tilsette noen med språkkompetanse, kanskje i fellesskap med Nordland Fylkeskommune.

 

Opposisjonen utålmodig

Anne Kalstad Mikkelsen mener det går for sakte i arbeidet med innlemmelsen av Tysfjord i samisk språkforvaltningsområde, og mener det må tåles uro undervei

Opposisjonen i kommunestyret i Tysfjord er utålmodig. De som i dag er i opposisjon, satt i posisjon i den perioden da søknaden fra Tysfjord kommune ble sendt om å innlemmes i samisk språkforvaltningsområde. Dagens opposisjon mener lite har skjedd, og at man allerede nå må få begynne å bruke samisk i offentlige sammenheng selv om ikke arbeidet i kommunen er kommet i gang. –Selv om vi etter 1. januar i år er lagt under samelovens språkregler, ble vi i forkant av siste kommunestyremøte 23. februar møtt av en ordfører som sa at vi ikke fikk bruke samisk under kommunestyremøtet. Det synes jeg er begredelig, og helt forkastelig at ordføreren møter oss med å si at det ikke er lov å prate samisk. Kan man heller ikke si det rett ut at samisk ikke har en plass i kommunen, sier Anne Kalstad Mikkelsen(Felleslista) som føler seg provosert og samtidig frustrert over dette.

Hun er utålmodig når det gjelder å ta språket i bruk i offentlige sammenheng, og mener det skjer lite og at prosessen går for sakte. –Vi må få klare tidsfrister for arbeidet, og vi må tåle uro underveis i prosessen. Vi har sittet lenge nok på gjerdet. Vi må se på mulighetene, og ikke fokusere på problemene. Fortsatt er det redsel og uro for alt som er knyttet til samisk, men vi i Tysfjord har en verdi og en kvalifikasjon som er etterspurt, og det må vi kunne bruke, sier Kalstad Mikkelsen. Kalstad Mikkelsen er av kommunestyret valgt inn i gruppa som skal begynne arbeidet med innlemmelsen.

 

 

 

”Gammelordføreren” gladTidligere ordfører Leif Kristian Klæboe er glad for at prosessen med innlemmelsen i samisk språkforvaltningsområde endelig ser ut til å komme i gang.

 

”Gammelordføreren” er glad for at det vedtaket som ble fattet i hans ordførerperiode endelig ser ut til å bli satt i livet. Han synes imidlertid prosessen så langt har tatt for lang tid, og forventer at man får til noe i den kommunale administrasjonen til sommeren. –Det har gått for sakte siden vedtaket i kommunestyret i 2002, og jeg synes det er begredelig at en ba om et møte for å få utsatt innlemmelsen framfor å sette det hele i gang. Administrasjonen har vært for passiv. Fra den siden har det ikke vært stilt spørsmål om å få dette gjennomført, men nå forventer jeg at det skjer noe, sier tidligere ordfører Leif Kristian Klæboe(SV) som etter tirsdagens orienteringsmøte synes dette borger for fin utvikling. –Dette er jo ikke noe problem. Det er jo bare å utføre det, og det har jeg da ventet på. For meg er det også uforståelig at vi ikke kan se det postive med dette. Nå må vi få dette vinklet dithen, og at det samiske skal få sin rettmessige plass, sier en optimistisk Klæboe som også minner på om at SV for 8 år siden foreslo å opprette en stilling som samisk språkkonsulent i kommunen.

 

Vi er beredt

Lensmann Morten Augensen ser fram til å få samisk i etaten sin, men vil vente litt med det praktiske til de kommer i de nye lokalene til høsten.Lensmannsetaten i Tysfjord er ett av de organer som også omfattes av samelovens språkregler. Midlene til statlige etater dekkes av de respektive departement.

Lensmann Morten Augensen i Tysfjord ser fram til å ta fatt på oppgaven å gjøre etaten hans mer samisk. De fire ansatte ved kontoret vil til høsten flytte inn i nye lokaler, og lensmannen ser allerede for seg hvordan dette kan utarte seg. – Vi vil jo at samiske brukere også skal føle tilhørighet til vår etat, og synes det er spennende å få være med på dette. Vi tar det som en utfordring, og fra vår side vil vi ganske snart begynne å planlegge denne overgangen, men vi vil nok måtte vente til vi kommer i de nye lokalene våre før det synes. Jeg ser ikke problemer med dette, bare utfordringer. Vi tar ting som de kommer, og får det nok helt sikkert til, og da ser jo også for meg Árran som en naturlig samarbeidspartner i dette tilfellet, sier Augensen. Lensmannen vil på flere måter synliggjøre at de er i en samisk kommune, og kan også tenke seg samisk utsmykning når de kommer i de nye lokalene. –Vi skal jo utsmykke de nye lokalene, og jeg kan godt tenke meg å utsmykke det med samisk kunst også, sier han.

 

Ikke-eksisterende problem

Trygdesjef Ottar Flaten ser på innlemmelsen som et ikke-eksisterende problem.At innlemmelsen i samisk språkforvaltningsområde skaper utfordringer for enkelte etater er det jo ikke tvil om. Et av de etatene som har stor kontakt med samiske brukere er trygdeetaten. Trygdesjef Ottar Flaten har til nå ikke opplevd at mangel på samiskspråklig kompetanse ved kontoret har medført problemer. Men trygdesjefen understreker at det ikke bare er behovet for kommunikasjon som skal dekkes. –Vi skal jo følge et regelverk. På kort sikt skal vi ivareta lovens intensjoner. På lang sikt må vi knytte til oss språkkompetanse. Uansett skal det ikke stå på penger her, og vi tar dette som et ikke-eksisterende problem, sier han.

Å behandle sensitive opplysninger tror trygdesjefen heller ikke skal by på større utfordringer.