Amund Johnsens historie er en del av utstillingen BRUDD som ble åpnet på Árran i forrige uke. Rådgiver Anne Kalstad Mikkelsen er lokalt ansvarlig for utstillingen – som vises flere steder i landet.

Grenselosen som havnet i Sachsenhausen

Utstillingen BRUDD som ble åpnet på Árran i forrige uke henter frem flere ukjente, mørke historier fra vår historie – som den om Amund Johnsen fra Kalvågstraumen i Hamarøy som ble arrestert av tyskerne for grenselosvirksomhet. Og havnet i den beryktede, tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Publisert
05. september, 2014 klokken 16:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 05. september, 2014 klokken 16:00
Annonse fra Steigen Vertshus AS

Middagsbuffét

Hver søndag kl. 13-18 har vi middagsbuffét til kr. 225,-. Velkommen!

Din annonse her?Flere annonser

Måten de samiske grenselosene ble behandlet på etter krigen er en av de svarteste skamplettene i norsk etterkrigshistorie. Grenselosene fikk verken offentlig takk eller påskjønnelse for det farlige arbeidet de utførte i krigsårene, men ble istedet utsatt for personforfølgelse og utstrakt mistenkeliggjøring. Det var først i 2005 at Kong Harald beklaget den manglende anerkjennelsen overfor grenselosene og deres etterlatte da han åpnet Sametinget dette året, 60 år etter krigsslutt. Og denne langvarige mangelen på anerkjennelse og oppreising førte til at både grenselosene selv og samiske miljøer snakket lite om de dramatiske hendelsene.  Historier ble ikke fortalt, langt mindre skrevet ned. Og slik har det også delvis vært når det gjelder historien om Amund fra Kalvågstraum.

Amund Nicolai Johnsen ble født i Skotsfjordmark i Steigen i 1907, men kom som lite barn til Hamarøy sammen med foreldre og søsken få år etter.  Faren Jonas Johnsen (Vadnem) hadde da kjøpt gården Kalvågstraumen, som ennå i dag er i slektens eie.  Gården har imidlertid nå vært fraflyttet og ubebodd i mange, mange år.

Amund Johnsen bodde alle sine barne- og ungdomsår i Straumen og var fremdeles bosatt her i 1934 da han gifta seg med Ella Labba, datter til reindriftssamen Henrik (Heika) Labba.  Ett av de nærmeste årene flytta de til Melkedalen i Ballangen, der Amund ble engasjert i svigerfarens reindrift, samtidig som han og Ella også hadde egne rein.

Da krigen kom, ble Amund etter hvert engasjert i grenselosvirksomhet sammen med flere andre, blant annet svigerfaren. Om Heika Labba det ble sagt at han i denne tida ansatte flere reingjetere enn han strengt tatt hadde behov for.

Men for Amund skulle virksomheten få fatale konsekvenser.  En av flyktningene han loste over grensa hadde med seg fotoapparat og tok bilde av gruppa med flyktninger og grenselos underveis til Sverige.  Og så gikk det slik til at både bilde og beretning om flukten havnet i en svensk avis. Dette ble plukket opp av den tyske delegasjonen i Stockholm, og med informasjon om både navn og bosted, var det enkelt for tyskerne å identifisere og finne Amund.  Han ble arrestert i mars 1943, først sendt til fangenskap i Tromsø, et par måneder senere overført til Grini, deretter til tyske Sachsenhausen om høsten samme år. Der ble han så lenge krigen varte, under elendige forhold. Med lite mat, mye juling og perioder der han var livstruende syk.  Ja, det blir fortalt at han i en periode overlevde bare fordi en av medfangene, selveste Arnulf Øverland, delte de knappe matrasjonene med ham. Men mange døde underveis, svært mange.  Men Amund klarte seg gjennom. Røde Kors-pakkene gjorde situasjonen noe lettere da krigen nærmet seg slutten, men da de hvite bussene kom og hentet fangene etter den tyske kapitulasjonen var de skinnmagre og uten krefter.

Etter et kort opphold i Sverige, kom Amund tilbake til Ballangen.  Det aller meste av reinen og dermed livsgrunnlaget var da borte.  Han og Ella bestemte seg da for å flytte sørover med ungene, der Amund fikk arbeid som reingjeter for Dagali og Skurdalen reinskompani på Hardangervidda. De nærmeste årene kjøpte han seg også egne dyr og etablerte drift i Årdalsfjellet i Valdres. I 1949 bygde de seg hus i Tuftelia på Geilo. Tidlig på 60-tallet ødela Amund ryggen, og uten sønner til å videreføre driften solgte han da dyrene og satte i 1962 opp fire gammer midt i det som nå er nasjonalpark, for å gjøre turisme til ny levevei for seg, Ella og 6 døtre. Denne bedriften er fremdeles i virksomhet.  Amund døde i 1970, 63 år gammel.

Sine dramatiske opplevelser under krigen og oppholdet i Sachsenhausen spesielt snakket han selv svært lite om ...


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Grenselosen som havnet i Sachsenhausen" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.