Rakel Lillehaug Pedersen (til venstre) har samiske aner. Besteforeldrene kom fra Salhus innerst inne i Nordfoldfjorden, på nordsiden ikke langt unna Mørsvikbotn. Bente Aasjords bestemor, som kom fra Sommernes, hadde samisk far og norsk mor. Begge synes det er viktig å ta vare på sin samiske identitet.

Om samiske slekter i Steigen før og nå

Forrige mandag holdt økonomisjef og slektsforsker Peter Berg Mikkelsen ved Árran et foredrag på folkebiblioteket i Leinesfjord med fokus på samiske slekter i kommunen, og at den samiske arven fremdeles er levende i Steigen-samfunnet.

Publisert
01. desember, 2014 klokken 09:48

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Bjørn Erik Stemland
bstemlan@online.no
Publisert: 01. desember, 2014 klokken 09:48
næringsliv
Bøteriet AS

Bøteriet AS

Nyproduksjon og vedlikehold av utstyr til fiske- og oppdrettsnæringen.

Din bedrift her?Flere bedrifter

Interessen for det samiske er økende blant lokalbefolkningen, og det vistes tydelig ut fra det relativt store oppmøtet. Over 30 personer var møtt fram, og både spørsmål underveis og etter foredraget viste at mange steigværinger har samiske røtter eller interesse for den samiske historien her.

Kildeproblemer

Mikkelsen påpekte hvor mange fallgruver samisk slektsforskning utgjør, og tok utgangspunkt i samene Tomas Povelsen og Siri Andersdatter og sønnen deres Joen eller Jon som ble født i 1783. Ifølge ministerialboka for Steigen fra 1634 til 1927, ble han døpt 27. april samme år. Ministerialbøkene føres av sognepresten der kirkelige handlinger som dåp er nedtegnet. Av offentlige nedtegnelser kom det fram at han hadde to yngre søsken, Iver og Karen, som ble født i Hamarøy. Men så ble de borte i registrene. Det kom etter hvert fram at som samer flest hadde de igjen flyttet, denne gang over landegrensene - til Sverige. Det vil si, for samene eksisterte ikke grensene, de flyttet dit forholdene så lovende ut. Den svenske slektsforskeren August Ljung, som virket fram til andre verdenskrig, skrev familieregister nedtegnet fra kirkebøker i et stort område i Nord-Sverige, og i noen notater dukker Ivar Tomassen og broren Jon/Jöns opp, nedtegnet som Ivar og Jöns Thomasson Salla i området mot Jokkmokk. Noen ganger ble barna døpt både i Norge og i Sverige, og det kan se ut som Ivar og Jöns hadde en eller to brødre som ble født i Sverige. Eksemplet viser at det er nødvendig å kryss-sjekke ulike kilder for å få et mest mulig rett resultat. Navneforvrengninger er nokså vanlig, navnene ble nedskrevet slik de ble oppfattet i uttalen. Som eksempel nevnte han Thomas Petersson Kångel fra Storvasseidet. Her ble både etternavnet Nabri, Kångel og Gongo brukt. Kångel er sannsynligvis en fornorsket eller forvrengt utgave av Gongo. Nabri Luokta (=Nabri-vika) forekommer også som Nafrilockt. Andre samiske slektsnavn som ble nevnt var Villik, Snatja, Vadnem og Vesterlund – det siste er et pitesamisk navn.

Registrering

I folketellingene gis det ulike direktiver til sogneprestene (som oftest er det de som skriver inn resultatene) om hvordan folk skal registreres. En må derfor sjekke hvilke direktiver som er gitt for de ulike folketellingene for å danne seg et neonlunde riktig bilde av folks tilhørighet og liv. Om etnisitet kan det stå Omvandrende eller Omflyttende Find (= nomade), Renlap, Samisk slekt, Nærer sig af sine Rensdyr og Renholder (!). Noen ganger nevner sogneprestene det etniske, mens de kanskje andre ganger lar det være. I kirkebøkene kan det stå same, lapp, find, eller ingenting. Fra publikum ble det referert til en folketelling fra Kvænangen der det ble registrert omtrent 100 samer. 10-15 år seinere ble det bare registrert 5 samer i samme området. Dette skyldes ikke økt dødelighet eller flyttemønster, men endring i hva som blir definert som same. Kanskje var det bare de med både samisk mor og far som fikk definere seg selv som same ved den folketellingen.

Endring i levekårene

Harald Nilsen nevnte et noen av hans forfedre flyttet fra Arjeplog til Marhaug i Steigen i 1840 fordi det kom endrede vilkår i reindriften. På slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var det også store snøvintre og vargplage med vanskelige beiteforhold i Jokkmokk-området. Dette førte til både midlertidig og permanent flytting til blant annet Marhaug. For at de svenske samene skulle få lov til å kjøpe jord i Norge, måtte de endre navnene til norske navn! Haralds forfar skiftet da navn til Johan Pedersen.


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Om samiske slekter i Steigen før og nå " på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.