Dronning Sonja og andre fjellfarere i storslåtte Hellmobotn må sjøl finne veien opp fjellet og lære seg samisk bruk av området dersom Hellmobotn grunneierlag sine syn blir tatt hensyn til i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Vil ikke merke stier

Hellmobotn Grunneierlag (Vuodnabat Sijdda) ønsker ikke at det legges til rette for merking av stier, men at det benyttes samiske brukstradisjoner ved ferdsel i området.

Publisert
30. mai, 2013 klokken 12:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Kitty Skapalen
kitty@nord-salten.no
Publisert: 30. mai, 2013 klokken 12:00
Oppdatert: 10. juni, 2013 klokken 09:33
Imot stiskilting
Leder i Hellmobotn grunneierlag, Mareno Mikkelsen, har på vegne av flere hundre etterkommere i Hellmobotn bedt om at det ikke skiltes langs ferdselsårene i området, men at det heller legges til rette for samisk bruk, som eksempelvis samsike stedsnavn som sier mye om terrenget.

Vuodnabat Sijdda/Hellrnobotn Grunneierlag

Vuodnabat Sijdda/Hellrnobotn Grunneierlag representerer grunneiere og arvingertil privateid grunn i Hellmobotn. per dags dato er det over 200 mennesker som har familie-og slektstilhørighet til Hellmobotn.Grunneierlaget er organisert etter det gamle samiske sijdda-prinsippet,dvs, et konsensusorientert kollektivt beslutningsorgan av grunneierne og etterkommerne i Vuodnabahla/Hellmobotn.Grunneierlagets medlemmer har eiendoms- og bruksrett til indre deler av Hellmofjorden.

næringsliv
Helnessund Slip AS

Helnessund Slip AS

Nyproduksjon og vedlikehold av utstyr til fiske- og oppdrettsnæringen.

Din bedrift her?Flere bedrifter


Det kommer frem i grunneierlagets høringsuttalelse til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013-2016.

–I dagens moderne samfunn er GPS omtrent allemannseie, og behovet for storstilt merking av stier og ferdselsleder i terrenget er etter vårt syn ikke til stede. Vi foreslår at merking gjøres ut fra samisk tradisjon, der merkinga knapt er synlig, men likevel tydelig. Man må vite hva man skal se etter når man vandrer etter veistikker/sti-merking, skriver leder Mareno Mikkelsen og nestleder Heidi Andersen.

Det foreslås at det ved inngangen til et utmarks-/fjellområde informeres om stier, bruk av området, kulturtradisjoner, stedsnavn, hvordan stiene er merket og lignende samt at det utarbeides kart over fjell- og utmarksområdene hvor også samiske stedsnavn brukes.

–Samiske stedsnavn er samiske historiske kulturminner, som gir oss viktig informasjon om lokal historie, om tidligere tiders vandringer, bosetning og bruk av et område. Stedsnavn er viktig fordi disse inneholder tradisjonell kunnskap som bør ivaretas. Samiske stedsnavn kan fortelle om et område er farbart eller ikke, og gi viktig informasjon som kanskje har blitt borte i norsk språkdrakt. Hamarøy og Steigen har alltid vært en del av det lulesamiske Nord-Salten, og også her finnes det selvsagt mange samiske stedsnavn som bør dokumenters og brukes, skriver grunneierlaget i sin høringsuttalelse.

Grunneierlaget ønsker heller ikke å tilrettelegge for mye for bruk av området og viser til at det i planen nevnes tiltak som bygging av gapahuk og grillplasser. Lavvu og gamme bygd i naturmaterialer er tradisjonelle samiske boliger og vil være særlig egnet for overnatting og hvile.

–I stedet for gapahuk viser grunneierlaget til låvdagoahte (Iåvvu) eller gjerne i sehka, et samisk tradisjonelt byggverk laget av naturmaterialer, som er godt egnet som beskyttelse mot vær og vind.

Samisk kulturlandskap

Samisk kultur har alltid vært sterkt knyttet til naturen. Folk har levd i og av naturen. Respekt for naturen og naturkreftene og en bærekraftig utnyttelse av naturressursene er dypt forankret i samisk tradisjon.

– Å kunne bruke naturen fritt uten for mange inngrep og restriksjoner er en viktig del av samisk livskvalitet. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder i Tysfjord og i Nord-Salten forøvrig, er og har vært samiske kulturlandskap. Den tradisjonelle samiske bruken av et område kan være vanskelig å spore ute i naturen, da man ofte har vært svært forsiktige i sin utnyttelse av naturressursene og landskapet. Mye har grodd til og forsvunnet allerede. Dette gjør at samiske kulturminner er særlig utsatt for ødeleggelse.

Naturen er heimen

Naturrikdommene i utmarka, på fjellet og på havet har i uminnelige tider vært et høstingsområde og en plass å hente viktig tilskudd til livsopphold og inntekt.

–Dette er fremdeles viktig for oss som har våre røtter i Hellmobotn. Tilknytning til slekta har betydning for det fraflyttede landskapet, som nå er vårt «fritidslandskap». Slekta, slektas bosted og sporene etter slektas arbeid og tilstedeværelse skaper tilknytninga. Gårdstun, slåttemarker, beiteområder, hav, utmark og fjell oppleves som del av heimen og som det som gir tilknytning. Denne sterke tilknytninga er for oss en viktig begrunnelse for å holde fast på familiens og slektas tidligere bosettingssted og bruke det til innhøsting, rekreasjon, fritidsformål. Det gir oss livskvalitet, skriver Mikkelsen og Andersen, på vegne av flere hundre etterkommere i Hellemofjorden.

Sitat/uthevet

"Gårdstun, slåttemarker, beiteområder, hav, utmark og fjell oppleves som del av heimen og som det som gir tilknytning."

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Vil ikke merke stier" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk


Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.