Målet var å komme bort fra gatelysene i kommunesenteret og nyte stjernehimmelen i all sin prakt, uforstyrret av sivilisasjonens lys!

Turen gikk først opp Dalen til gapahuken som sentralskolen fikk bygd for mange år siden. Skogsveien var delvis islagt, og iallfall for de voksne ble det en strabasiøs tur på det glatte føret. Men skoleelevene løp på lette fot opp gjennom bakkene, og selv om noen skled og falt, var det ingen sure miner! Himmelen var delvis skydekt, og bare glimtvis kunne vi se deler av stjernehimmelen, men den voksende nymånen var hele tiden synlig gjennom det lette skydekket, så det var enkelt å finne veien, selv uten hodelykt!

 

Astronomiske vyer

Lærer Tormod Stensland hadde ansvar for å orientere om de ulike stjernekonstellasjonene, godt assistert av datteren Anna (7) – med Frida (2) i meis på ryggen. Elevene varmet opp til det himmelske perspektivet med å lage engler i snøen, og etter en stund klarnet det såpass ved gapahuken at vi kunne se en rødgul stjerne under månen. Mars? – ble det foreslått, men da fikk vi snart beskjed av Tormod at dette var Aldebaran, eller det gule øyet i stjernebildet Tyren! Mars, også den gulrød, ble for øvrig synlig etter en stund over tretoppene like nord for Daltind.

   Da det klarnet opp rett over hodene våre så vi kunne se en stor W på himmelen, spurte Tormod datteren Anna hva det var: Cassiopeia! svarte hun kjekt, og alle vi andre hadde lært noe nytt! Vi så også Svanen som et stort kors på vesthimmelen, og Tvillingene over Ågot-skaret da vi seinere med nye knall og fall gikk ned en tursti gjennom terrenget til den andre gapahuken i Leinesfjord, i Hellvika.

   Der ble det laget bål, og elevene sang lystig ut i vinterkvelden der Tormod var forsanger – mens de andre falt inn på refrenget. Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur!