Stig Urheim blei fødd i 1961. I 1987 endra han etternavnet til familienamnet Gælok, senare la han til et annet familienavn, Riemmbe, som mellomnavn. Gælok fikk i 2000 Nordisk sameråds litteraturpris, og er med sine 14 bokutgivelser uten tvil den som har publisert mest på lulesamisk.

Trang fødsel for lulesamisk på videregående

Høsten 1980 startet man opp med undervisning i lulesamisk ved daværende Hamarøy videregående skole (nå Knut Hamsun vgs). Det skjedde ikke uten atskillig støy.  Det vet Stig Gælok alt om ...

Publisert
27. september, 2012 klokken 08:00

Journalist Lokalavisa NordSalten
lokalavisa@nord-salten.no
Journalist Børge Strandskog
lokalavisa@nord-salten.no
Publisert: 27. september, 2012 klokken 08:00
Oppdatert: 27. september, 2012 klokken 17:55
artikkel

Det var nemlig Gælok, da 18 år gammel og elev ved skolen, som høsten "79 hadde tatt initiativet til samiskundervisningen. Det skjedde via et brev til Samisk utdanningsråd, som ble undertegnet av 13 av elevene ved skolen. Da startet bråket.

- Hadde jeg visst hva slags konsekvenser dette brevet skulle få, hadde jeg nok latt være. Elevene skrev under uten å spørre foreldrene. Og det skulle vise seg at det var langt fra alle foreldrene som likte initiativet, mildt sagt, minnes Stig Gælok – som nå fikk gjennomgå så det holdt. Noen av underskriverne trakk underskrifta, andre ble presset av foreldrene sine til å nekte for at de i det hele tatt hadde underskrevet brevet.  Gælok ble anmeldt for dokumentforfalskning og «raseregistrering».

- Saken ble veldig ubehagelig, og verserte over flere år, helt til 1984. 5 år av ungdomstida mi gikk med til å bli sjikanert og hundsa med, sier Stig Gælok.

I 1984 løste det hele seg, blant annet i forliksrådet. Anklagene mot Gælok ble erklært døde og maktesløse, og han fikk noe erstatning for tort og svie, som i sin helhet gikk til å betale advokat.

Stig Gælok forstår at saken kunne bli betent. Etter langvarig fornorsking, diskriminering og undertrykking av det samiske var det mange som ønsket å legge alt samisk bak seg og stå fram som norske.

- Slik var stemninga i bygda på denne tiden. En same i Tysfjord skal ha gitt uttrykk for dette slik på slutten av 1960-talet: «Ordet samisk må ikke nevnes mer verken i tale eller skrift.», forteller Gælok.

Men om støyen var betydelig, og ubehagelighetene mange; Samiskundervisning ble det på Hamarøy vgs fra høsten 1980. Og da var det 75 år siden det sist var undervist på og i lulesamisk i norsk skole. Det tilbudet var nemlig forsvunnet ved unionsoppløsningen i 1905.

- Visstnok ble det startet opp noe samiskundervisning også ved to av grunnskolene i Tysfjord samme år. 1980 er dermed et historisk år for lulesamisk språk, mener Gælok.

Hamarøy videregående skole var positiv til initiativet helt fra starten.

- Ja, i motsetning til reaksjonen i bygda, møtte vi bare velvilje på skolen. Rektor var positiv, og flere av lærerne støttet oss og begynte å jobbe for å få til et samisktilbud.  Kåre Urheim (nå Tjihkkom) ble så ansatt som lærer, han hadde lært å skrive lulesamisk på Samernas folkhögskola i Jokkmokk, minnes Gælok.

I dag, 33 år senere, er undervisning i samisk blitt en selvfølgelig del av skolehverdagen, også i lulesamisk område. Det som skjedde på Hamarøy i 1980 var historisk. Akkurat det kan det kanskje være spesielt OK å minne om akkurat i denne uka, når nok en milepæl i lulesamisk språk er blitt nådd, da den nye bachelorutdanningen i lulesamisk ved Universitetet i Nordland tirsdag ble åpnet – med hele 21 studenter på plass (se artikkel t.h.).

- Jeg hadde forventet at Universitetet i Nordland (UiN) hadde invitert meg til åpningen av bachelorutdanningen i lulesamisk siden jeg vel må regnes som lulesamisk i skolen sin «far».  Men man blir ikke profet i sitt eget land» ser ut til, sier en skuffet Gælok til lokalavisa. Det hører med til historien at Gælok kontaktet UiN i vår og spurte om man ikke ville invitere ham til åpningen, noe UiN altså ikke har funnet formålstjenlig.

- Ja, det har vært en lang vei. I dag er samiske rettigheter ivaretatt på en helt annen og langt bedre måte enn den gangen. Det er lite å klage på, en helt annen verden, konstaterer Stig Gælok.

Artikkelen bygger på samtale med Stig Gælok, samt et intervju som er gjengitt i Samisk skolehistore» av Svein Lund.

Les også


Tegn et abonnement på Lokalavisa NordSaltens papirutgave eller kjøp en elektronisk utgave (PDF).

Regler for kommentering

Diskutér "Trang fødsel for lulesamisk på videregående" på Facebook





Mest lest Folkets bilder Gratulasjoner Siste Aktiviteter Rubrikk

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.