Med kontorplass i Tysfjord kommune er Anna Kuoljok fra Drag ansatt i Helsedirektoratet for å drive kompetanseutvikling, informasjon og veiledning av demensarbeidet i samiske kommuner.
Av Kitty Skapalen
Kuoljok er siden 1. januar 2010 ansatt som prosjektleder for et tre-årig nasjonalt demensprogram for personer med samisk bakgrunn. Programmet er en del av Demensplan 2015, hvor målet er å heve kvaliteten og øke kapasiteten i tjenestetilbudene til personer med demens.
- Hvordan er tjenestetilbudene for samiske brukere idag?
- Prosjektet skal skaffe seg oversikt over kvalitet og innhold i tjenestetilbudene til personer med demens som har en samisk bakgrunn. Det vil derfor i 2010 bli gjennomført en statuskartlegging over tjenestetilbud i de fire nordligste fylkene, forteller Kuoljok.
Demens fører til varig svikt, med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med dagligdagse gjøremål og personlighetsendringer. Utvikling av symptomer er ofte snikende. Ti til tolv års sykdomsforløp er vanlig. Hyppig glemsomhet påvirker arbeidsevnen og demens kan gjøre at glemsomheten blir markert. Rutiner i hverdagen kan bli borte og forvirring oppstår når det som før var selvsagt nå må minnes om eller forklares hvordan utføres. Dette er tegn på at noe er galt og som krever nærmere undersøkelse. Personer med demens kan lage et måltid, men glemme å servere det. Varm mat blir svidd og kokeplaten ikke skrudd av. En person med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen, slik at setninger blir vanskelig å forstå. De kan snu døgnet og gjøre dag om til natt, gå seg bort i sitt eget nabolag og få vansker med å finne veien tilbake til eget hjem.
Arbeidsoppgavene i det 3-årige demensprogrammet skal ved oppstart konsentreres i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Kuoljoks arbeid går ut på å initiere utviklings- og kompetanseprosjekt, informere og veilede alle kommuner og fylker i landet som har demente personer med samisk bakgrunn. Erfaringsoverføring og nettverksbygging er også inkludert i arbeidet.
- Hva kan kommunene gjøre for å tilrettelegge bedre for personer med demens med samisk bakgrunn?
- Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har i programperioden en spesiell stor mulighet til å være aktive og sette på dagsorden både utfordringer, gode tiltak og ideer for tiltak til demente personer med en samisk bakgrunn. Vi vil i programperioden utvikle og prøve ut nye tiltak som etter hvert blir lagt ut på en informasjonsside sånn at alle som er interessert lett skal kunne finne gode tiltak som fungerer, sier Kuoljok.
Satsingsområdene er utredning og diagnostisering, dag- og avlastningstilbud, pårørendearbeid, tilrettelagt botilbud og kompetanseutvikling.
- Kompetanse om hva samisk bakgrunn betyr og hvordan den spiller inn i en omsorgssituasjon med en dement person er i dag hos helse- og omsorgspersonell samt administrative ledere og er tilfeldig og ustrukturert. Programmet inngår i Nasjonalt samisk undervisningssykehjem i Karasjok som vil utvikle og prøve ut et opplæringsprogram i samisk bakgrunn. I dag er ikke de utredningsverktøyene som finnes tilpasset personer med samisk bakgrunn og man må derfor regne med at noen av de personene som er utredet og har samisk bakgrunn kan ha fått en feilaktig diagnose. Et viktig tiltak blir derfor å få på plass verktøy som kan utrede og veilede personer med samisk bakgrunn. Programmet vil også kartlegge og informere om ”gode tiltak” som finnes eller utvikles i kommuner rundt om i landet, forteller Kuoljok.
Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med utgang til hagen er bedre enn sykehjem med store avdelinger og dør ut i en lang korridor. Slik vil god demensomsorg også være god omsorg for alle, sa daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ved framleggelsen av regjeringens nye Demensplan 2015 i 2007. Dagens omsorgstjeneste er ikke i tilstrekkelig grad bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Planen er å foreta omlegging og endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og arkitektur. På den måten skal demensplanen bidra til å gi disse tjenestene en ny og mer aktiv omsorgsprofil. Det er spesielt tre hovedsaker som skal jobbes med; utgang til hagen, ikke til en lang korridor, dagsaktivitetstilbud og kunnskap og kompetanse.
Det er mye uvitenhet knyttet til demenslidelser og det trengs derfor opplysning og kunnskap. Fra regjeringens side har det vært et mål å legge til rette for at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt. Planen fått navnet ”Den gode dagen”.
- Hva som vil være ”Den gode dagen” for en dement person med samisk bakgrunn, bosatt i sør- lule- eller nordsamisk område vil være en av hovedutfordringene å finne ut av for det 3-årige demensprogrammet for personer med samisk bakgrunn, sier Anna Kuoljok.
Kitty Skapalen
Publisert 09.03.10 av Gunnar Grytøyr
http://www.nord-salten.no/nyheter/helse/glemsk,_men_ikke_glemt