Før du kan kommentere artikler eller skrive i forumet må du verifisere brukeren din ved hjelp av SMS.

Er du ikke registrert? Da kan du opprette en bruker.

E-post/tlf:   Passord:

- Glemt passordet?

Kvinnepanelet i fokus på KUN 8. mars

Aktuelt

Lindis fortalte at de har møttes to ganger, og at samlingene skal forgå én gang i måneden fram til slutten av juni. Ennå er de ikke blitt tildelt mandat eller blitt enige om en klar målsetting for panelets arbeid, men så langt har de diskutert saker som vold i familien, likelønn og arbeidsliv, omsorg for barn - og integrering av innvandrerkvinner i arbeidslivet, der Norge er kommet lenger enn både Sverige og Danmark. Og hun ville gjerne ha innspill fra publikum til saker hun kan ta opp.

Menn og gutter tapere i nord?

Bente Aasjord, som jobber mye med nordområdene, pekte på at disse områdene utarmes geografisk og sosialt. Hun sa at situasjonen var karakterisert ved at eldre, høyt utdannede menn reiser rundt og lovpriser mulighetene i denne delen av landet, mens høyt utdannede kvinner forlater landsdelen. De som blir igjen er menn og gutter med lite eller ingen utdanning. Resultatet blir dårlig helse og sosial nød. Og den arbeidskraften som trenges, blir ofte dekket av utlendinger eller folk sørfra som bor i brakkerigger og ikke har noen tilhørighet i lokalmiljøet. Den samme Aasjord foreslo at KUN burde lage en stor konferanse om kjønn og utdanning sett i et utkantperspektiv. Man trenger en kjønnsmessig balanse i arbeidslivet om man skal få bærekraftige samfunn. Hun siterte en spissformulering fra professor Frank Aarebrot, som sier at finnmarkingene er Norges narkomane og myndighetene deres pushere!

Frafall i skolen

I forlengelsen av denne diskusjonen snakket man også om frafall i videregående skole og hvorfor det er guttene som kommer ut som de store taperne i skolesystemet vårt. Er skolen bedre tilpasset jentenes behov enn guttenes? Det ble pekt på at Gudmund Hernes i Reform 94 satset altfor mye på teorifag i yrkesutdanninga, og at selv om flere kom inn på de utdanningsvalgene de ønsket, var det mange som sluttet fordi teoripresset ble for stort. Nå jobbes det for å få mer praksis inn i skolen. Den lokale LOSA-modellen kan være et eksempel til etterfølgelse, både i ungdomsskole og videregående skole. Her får de unge 3-4 praksisdager i lokalt arbeidsliv annen hver uke, og frafallet innenfor vår egen region er svært lite.

Omsorg for barna

Ennå er mor oftere heime fra jobb enn far når barna er syke, men fedrene er etter hvert blitt flinkere til å ta sin del av ansvaret. Her ble det kommentert at de som jobbet i det offentlige var mer likestilt enn de som er i det private næringsliv. I stat og kommune er retten til å være heime når ungene er syke nedfelt i arbeidsmiljøloven, mens det i det private næringslivet er større forventninger om at man skal møte på jobben uansett. Det ble blant annet opplyst fra en av deltakerne i debatten at i Tyskland er 40 prosent av kvinnene ved universitetene uten barn fordi jobben er så krevende at det ikke er plass til barn i deres liv.
Ellers ble det snakket om behovet for å få til et desentralisert utdanningstilbud. Her kunne Gry Bårnes, som er leder for studiesenterarbeidet på KUN, fortelle at høgskolene i Bodø og Nesna nå er i gang med igjen å få til desentraliserte tilbud for lærerutdanning og sykepleie, og at det i Steigen er en stor gruppe interesserte som er i ferd med å ta fag for å komme inn på en desentralisert lærerutdanning.

Bjørn Erik Stemland

Publisert 13.03.10 av Gunnar Grytøyr

---

http://www.nord-salten.no/nyheter/aktuelt/kvinnepanelet_i_fokus_pa_kun_8._mars_