I solidaritet med verdens urbefolkninger
På det største politiske møte noensinne i Norden og Europa, finner vi tysfjerdingen Jon Petter Gintal (40).
Av Kitty Skapalen
Foto: Gunn-Britt Retter
Han er rådgiver for sametingspresident Egil Olli som vil legge frem miljøkrav på vegne av verdens urfolk.
Den norske delegasjonen til klimatoppmøte teller rundt hundre personer. De fleste fra storting, regjering og miljøverndepartementet. Blant dem er også Jon Petter fra Kjøpsvik.
- Vi er fem personer fra Sametinget, inkludert sametingspresident Egil Olli som er delegasjonsleder, forteller Gintal på telefon fra København.
Han var allerede på plass forrige søndag og reiser hjem i dag fredag.I solidaritet med over hundre urfolk i hele verden vil Sametinget spille en aktiv rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.
- Vi ønsker at politikerne skal ta hensyn til urfolkene i de tiltak som planlegges. Vi er med på å representere kontinuiteten i klimaarbeidet fra sametingets side og påvirker Norges delegasjon positivt. Norge har jo som mål og være internasjonal pådriver i klimaspørsmålet, sier Gintal.
Vil sitte ved forhandlingsbordet
Han jobber i dag som seniorrådgiver i administrasjonen i Sametinget, i avdelingen for rettigheter, næring og miljø. Han startet i Sametinget i 1994. Etter ferdig grunnskoleutdanning i Kjøpsvik bar det til Oppeid og videregående skole for deretter å reise til Høgskolen i Telemark, hvor han tok cand.mag i natur, miljø og historie. Jobben i Sametinget synes han er meningsfull.
- Jeg er privilegert som får lov til å jobbe for mitt eget folk, det er meningsfylt og jeg får fulgt saker på et politisk høyt nivå og være med å påvirke viktige beslutninger. Jobben gir mulighet for mer påvirkning enn som en vanlig byråkrat.
- Hva tror du dere klarer å bidra med i København?
- Vi er med for å bidra med vår kompetanse og kapasitet og vi håper å få sitte ved bordet under forhandlingene. Vi skriver et par tre paragrafer som vi tror og håper at president Egil Olli får uttale seg om dersom han får ordet. Det at vi er med viser at Norge tar urfolk på alvor, sier Gintal.
Globalt problem trenger global løsning
På klimamøte møtes flere av verdens toppledere.
- Det er et høyt politisk spill som foregår, hvordan tror du vi enkeltmennesker i lille Nord-Salten kan føle at vi har en påvirkningskraft?
- Klimautslippene i hele verden må vi alle leve med. Klimaendringene når oss uansett hvor vi er. Det er viktig å redusere utslippene og begrense skadene for dette vil få konsekvenser for alle. Klimaendringene har blant annet ført til mer ekstremvær og stor temperatursvingninger. Ta for eksempel havnivået. I 2050 vil fjordene i Tysfjord og regionen ha økt med flere centimeter og dette må dagens naustbyggere tenke på.
Gintal er opptatt av at samer og nordmenn må jobbe sammen for å finne klimaløsninger.
- Vi må begrense klimautslippene og jobbe for et lavutslippssamfunn og få på plass ting i vårt daglige liv som gjør en forskjell. Som for eksempel det å kjøre mindre bil og bruke mer sykkel.
- Gjelder ikke det mest for byfolk, her i Nord-Salten er det langt mellom kollektivtilbudene.
- Jo, det stemmer. Men man kan spare på innkjøpsida ved for eksempel å kjøpe økologiske matvarer. I Tysfjord står fremdeles naturalhusholdningen sterkt. Folk bør være bevisste på å fortsette med det. Opprettholde elg- og rypejakt, fiske på laks og ørret og plukke bær. Dette er miljøvennlighet i praksis. Å kjøpe biff fra Brasil fører ikke godt med seg. Der hogger man ned regnskogen for å få beiteområder til kveget og dette skaper enda større CO2 utslipp.
Økt ansvar og engasjement gir positive ringvirkninger
- Hva med industrialiseringen i samiske områder, bør ikke samene også kunne være med på å få en del av den kaken?
- Det er et spørsmål om bevaring og vern. Jeg synes bruken er mer viktig, hvor vi benytter oss av naturen uten å ødelegge den. Vi står overfor store utfordringer med tanke på grønn energi. Fra fossil kraft til vind- og vannkraft. Det er viktig at urfolks områder blir tatt i bruk, men for eksempel har en vindmøllepark mye å si for reindrifta. Rein med kalv er særdeles utsatt for dette. Dessuten fører det også med seg tilstøtende infrastruktur som veier og kraftledninger. Denne type industriutvikling vil ikke nødvendigvis redusere klimautslippene, men kun være en endring. Da ville det være bedre om staten kjøpte grønne energi sertifikat og kastet dem. Sånn sett er grønne sertifikat falske løsninger, sier en engasjert miljørådgiver.
- Man må ha ulike tanker i hodet samtidig. Jeg er sikker på at man kan realisere alle vindmølleparkene, men da må urfolk og brukerne delta i prosessen og finne områder som ikke går ut over naturen og dyrelivet. En vinn-vinn situasjon skal være fullt mulig, men det kommer an på selskapene og utbyggerne, mener Gintal. Han synes det er merkelig at norske selskap som Statkraft tar null hensyn til svenske samer, og således utøver en dårligere etisk standard enn de gjør i Norge.
- Hva tenker du om heimplassen når du nå er i storbyen blant verdens største politikere?
- Jeg tenker at Tysfjord er et fantastisk sted med utrolig natur og spennende samfunn med to kulturer. Jeg er sterkt knyttet til området og har hytte i Hellmofjorden hvor jeg er så ofte jeg kan. Jeg synes det er viktig å arbeide for at tradisjonell urfolkskunnskap blir lagt til grunn for dokumentasjon på klimaendringer og for å utvikle positive tilpasningsstrategier, avslutter Jon Petter Gintal.
Kitty Skapalen
Publisert 10.12.09 kl. 23:17 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
