Publiseringsløsning og utvikling levert av Nettintro ANS

RSS-feed
JS-feed

Ofret seg for vitenskapen

Fred Eliassen og Anne Konradsen var blant de som stilte seg til disposisjon for språkforskerne Kristine Bentzen og Bjørn Lundquist fra Universitetet i Tromsø.

Det hele skjedde på KUN senter for kunnskap og likestilling i Nordfold. Karoline Aspevold og Snorre Simonsen representerte den yngre garde som skal være under 30 år, mens Anne Konradsen og Fred Eliassen representerte de to som måtte være over 50 år. Det var nemlig kriteriene for å kunne delta i forskningsprosjektet. I tillegg var forskerne ute etter folk som ikke har vært mer enn 7 år ute av kommunen. Dette for at de ikke skal ha tatt til seg andre dialekter, eller mistet sin egen dialekts egenart.
- Det er ganske vanskelig å finne folk som tilfredsstiller alle kriteriene, men vi har fått god hjelp fra lokale krefter, og mener vi har fått gode representanter der vi har vært tidligere, forteller språkforskerne Kristin Bentzen og Bjørn Lundquist fra Universitetet i Tromsø.

Nytt

De deltar i et større forskernettverk kalt ScanDiaSyn som skal studere ulike sider ved dialektene i hele det Nordiske språkområdet som omfatter Island, Færøyene, Danmark, Norge, Sverige og det svenskspråklige Finland.
- Og dette er nytt. Tidligere dialektforskning har mer sett på enkeltord. Målet med denne undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad det er forskjell – eller likheter - i ordsettingen i de forskjellige landene, og internt i det enkelte land. Deltakerne fra alle disse landene får de samme 145 spørsmålene med de samme ordstillingene, lest opp på tilnærmet sin dialekt, eksempelvis er det en fra Fauske som leser spørsmålene vi stiller i dette området. Så karaktersettes spørsmålene etter om de passer inn i den lokale dialekten eller ikke. Slik får vi et bilde av hvordan de forskjellige områdene uttrykker seg på. Vi har for eksempel funnet likheter mellom svensk og nordnorsk i setningen ”Ka folk de va her”, mens den samme ordsettingen er lite brukt sørpå, forteller Kristin og Bjørn.

 

Database

De norske innsamlingene er et samarbeid mellom UiT, UiO og NTNU, og så langt er om lag 80 av totalt 100 plasser i Norge besøkt. I denne omgangen ble Bodø, Moldjord i Beiarn og Nordfold i Steigen besøkt. På hver plass skal altså fire personer delta, to menn og to kvinner i de nevnte aldersgruppene. I tillegg til spørsmålene får de to i hver gruppe snakke sammen i 20-30 minutter, og de intervjues om hverdagslige ting. Og alt blir filmet for at forskerne senere skal kunne skrive ned ord for ord det som er blitt sagt. Etterarbeidet vil bli gjort ved Universitetet i Oslo (UiO), som også har hovedansvaret for hele prosjektet.
- Det hele skal ende opp i en stor database som kan bli delvis tilgjengelig for allmennheten - forutsatt at deltakerne samtykker til dette, men som i hovedsak skal brukes til videre forskning og undervisning. Blant annet kan det gi oss et bilde på hvordan hjernen arbeider med språk, noe som igjen kan hjelpe folk med språkvansker via bedre opplæringsmetoder, forteller de to språkforskerne.
- Hvorfor ble akkurat Nordfold valgt ut?
- Kanskje litt tilfeldig, men også fordi dette området har en litt særpreget dialekt, sier Kristin Bentzen.

Artig
- Jeg syntes det var både artig og interessant å få lov til delta i dette prosjektet. Vi sier jo mye som vi egentlig ikke tenker over, men når det blir satt opp på en slik måte blir vi bevisst på hvordan vi setter sammen ordene, og hvor ulikt man kan si den samme setningen. Vi oppdaget også at Fred og jeg har forskjellige uttaler på enkelte ord, selv om vi er vokst opp i tilnærmet det samme området, henholdsvis Lakså og Nordfold, oppsummerer Anne Konradsen etter at det hele er over.

Gunnar Grytøyr

Publisert 23.06.09 kl. 08:35 av Gunnar Grytøyr

---

Vær den første til å kommentere denne saken!

Legg denne boksen på din egen hjemmeside! Les mer