Publiseringsløsning og utvikling levert av Nettintro ANS

RSS-feed
JS-feed

Steigværing på historisk seilas

Per-Morten Brennvik (bakerst) har rortørn på RS Stavanger. Her i samtale med skipper Johan J. Petersen og samboer Lene Thorstensen som også var med på turen. Foto: Tom Kaasen.

- Det var en utrolig fin opplevelse. Veldig avslappende. Vi fikk en indre ro om bord ettersom det verken var motor eller strøm om bord, så vi måtte bare bruke den tiden det tok. Det nyttet ikke å stresse, og det var godt, sier Per-Morten Brennvik som fikk være mannskap på RS Stavenger på dennes siste seilas som ble avsluttet med ankomst Oslo søndag 6. september 2009.
RS Stavanger skal nemlig bli Redningsselskapets museumsskøyte. På grunn av sin enestående originalitet og historiske betydning skal hun settes på land og bevares for evig tid ved siden av Fram og Gjøa på Bygdøynes. Bevaringen er et samarbeidsprosjekt mellom Redningsselskapet og Norsk Sjøfartsmuseum.

Colin Archer
Per-Morten Brennvik fikk interessen for gamle båter allerede for mange år siden mens han jobbet i Forsvaret.
- Jeg leste ei bok om Colin Archer og hvordan han bygde de berømte båtene sine, og det endte med at jeg kjøpte min første båt Tuto i 2001. Den har historie som legeskyss i Lødingen og Tysfjord, og ble etter hvert solgt til Moss, til en som faktisk har slekt i Tysfjord. Underveis kjøpte jeg også en annen båt, Duen, men den ble solgt i 2007 til fordel for hus og heim og familie med små barn, forteller Per-Morten som nå bor i Tromsø.
Disse båtene var i følge Brennvik ikke ekte Colin Archer-båter, men bygd etter samme prinsippet, egentlig som losbåter med dekk som ga bedre sikkerhet til losene. Så ble disse videreutviklet til de noe større redningsskøytene. På Redningsselskapets hjemmeside står følgende: RS Stavanger var bygget som Svolvær-type. Denne andre av de 3 design som Colin Archer tegnet for Redningsselskapet er etter de flestes mening den mest vellykkede av hans redningsskøyter. Prototypen RS 12 Svolvæ» var bygget i 1897.
Det var den tragiske Titran-ulykken i 1899, da 140 fiskere omkom på en natt, som utløste bestillingen av RS Stavanger, og den var lengst stasjonert på fiskeværet Titran i Sør-Trøndelag. Skøyta var også stasjonert i Nordland og Oslofjorden.
Også som lystbåt i familien Jul Nielsens eie 1938-1998 har skøyta en interessant historie. Den var blant annet en av de første norske lystbåter som var på langseilas.

 

Kontrast
- Det spesielle med RS Stavanger er at den er så autentisk. På denne siste seilasen var hun så lik originalen som mulig, uten motor, uten strøm, rigget som i 1901, med vedkomfyr og vann i ei tønne. Vi gjennomførte også et slepeoppdrag med bare seil som framdrift, så vi fikk en utrolig innlevelse i hvordan livet på ei redningsskøyte var for hundre år siden. En skøyte på 47 fot og 30 tonn - som reddet 53 mennesker fra den visse død og slepte eller assisterte nær 3000 fartøy - hele tiden kun under seil. Og konklusjonen er klar: Mannskapet må ha vært enestående sjøfolk med en utrolig god kunnskap om seiling, naturkreftene og det de holdt på med. De hadde nok mange tøffe turer, men så hadde de også de beste båtene som fantes på den tiden, sier Per-Morten ærbødig.

I dag er Per-Morten Brennvik skipper på RS Erik Bye, en moderne redningsskøyte med to motorer på totalt rundt 2500 hestekrefter som gjør 25 knop og har alt tenkelig utstyr. Så kontrasten til den 100 år gamle redningsskøyta RS Stavanger må ha vært utrolig stor.

 

En drøm

Hvordan havnet du om bord på Stavanger på denne spesielle turen?
- Jeg traff Johan (Johan J. Petersen red.anm), som er skipper på RS Stavern – og som var skipper på RS Stavanger på denne turen, på et kurs og sa at jeg hadde lyst til å være med, og siden han kjente min interesse for disse båtene ble det slik. Min samboer Lene Thorstensen var også med på turen, og ellers var det mannskap fra Redningsselskapets båter som var mannskap.
- Du skal vel ha en slik båt snart?

Jeg har sagt at om cirka ti år skal jeg ha en slik båt, og en framtidig drøm er kanskje å dra på jordomseiling med den, men foreløpig har hus og familie førsteprioritet.
- Har interessen for disse båtene noe med at du havnet i Redningsselskapet?
- Kanskje. Men det er jo en spennende og utfordrende jobb, så det dro nok mest. Arbeidet spenner over et stort spekter fra å berge båter i dårlig vær til å lete etter døde folk eller å ha barnehager om bord.
- Hva gjør dere når dere ikke berger båter?
- Da gjør vi oss klare til neste oppdrag. Vi må gjøre oss kjent i området i all slags vær, vite hvor vi kan ta inn et slep i dårlig vær, og kanskje enda mer – hvor vi ikke må gå inn. Den beryktede Hustadvika er i vårt distrikt, så der øver vi ofte og gjør oss kjent i all slags vær, så vi har nok å gjøre, sier skipperen.

Kopien
Mange av disse gamle redningsskøytene er tatt vare på av private i ettertid, og nærmest Steigen ligger den første av nettopp denne Svolvær-typen, RS 12 Svolvær, i Ballstad i Lofoten. Og det var jo litt artig når vi kom seilende inn på havna i Ballstad, så kom denne kommentaren fra Svolvær-gjengen; - Jasså, her kommer dere med denne kopien, ler Per-Morten.
RS 14 Stavangers siste seilas ble gjennomført for å gi kystens folk anledning til et siste verdig møte med skøyta før hun skulle landsettes, og for å hedre redningssakens historiske og nåværende støttespillere. Den ble vist som dokumentarfilm på NRK 1 sist søndag, men er å finne på NSSR sine nettsider, og anbefales på det sterkeste.

Fakta om RS Stavanger

Byggeår: 1901
Tegnet og bygget av: Colin Archer
Lengde: 47 fot
Bredde: 4,65 m
Deplasement: 31 tonn
Seilareal: 110 kvm
Pris 1901: 10.363 kroner
Tjenestetid: 1901-1938
Reddet: 53 personer
Assisterte: 2996 fartøy

Gunnar Grytøyr

Publisert 10.02.10 kl. 08:34 av Gunnar Grytøyr

---

Vær den første til å kommentere denne saken!

Legg denne boksen på din egen hjemmeside! Les mer