Tyskerbarn og krigsbarn
Tirsdag i denne uka holdt Rune Tinbod-Hovde fra Helgeland Museum et foredrag om krigsbarn på Steigen Vertshus.
Av Bjørn Erik Stemland
Elisabeth Hetzler har tysk far, som kom til Norge under krigen, og Rune Tinbod-Hovde har en far som var tyskerbarn.
Ida Pedersen og Bjarnhild Andorsen oppfordrer begge til forsoning – man kan ikke hate i generasjoner!
Foto: Bjørn Erik Stemland
annonse
Foredraget var forholdsvis godt besøkt, og var ledsaget av en utstilling som i ord og bilder presenterte sju såkalte tyskerbarn, de aller fleste fra Nordland, og deres skjebner.
I alle kriger fødes det barn, der soldater fra okkupantmakten innleder kjærlighetsforhold til eller voldtar kvinner fra det landet som angripes. I Norge var det nærmere 500 000 tyske soldater under krigen. Dette resulterte i mer enn 10-12 000 fødte barn der faren var en tysk soldat og moren norsk. Man regner med at så mange som 50.000 norske kvinner innledet kortere eller lengre forhold til tyske soldater. Etter krigen ble mange av disse kvinnene stigmatisert, og noen steder ble de tvangsklippet og internert. Mange av barna fikk en vanskelig oppvekst, noen ble mobbet, mens andre slapp lettere unna.
Et eksempel fra Saltdal
Franck Monheim Kristiansen ble født på E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim i 1944 med tysk far og norsk mor. Han vokste opp på Rognan og opplevde negative kommentarer både fra de voksne - og særlig fra enkelte lærere og elever på skolen. I ettertid ser han at han har arvet dyder som nøysomhet og evne til å jobbe hardt fra den tyske faren, og arbeidet seg etter hvert opp til å bli en respektert person i lokalmiljøet. Han engasjerte seg i politikk, og var i en periode på 1980-tallet varaordfører i Saltdal. I ordførerens fravær ble han bedt om å ta med kommunens offisielle gjester fra Jugoslavia til den såkalte Blodveien i Botn, der jugoslaviske krigsfanger døde som fluer under krigen. På grunn av sitt tyske opphav klarte han ikke å gjennomføre en slik omvisning, og måtte be om avløsning.
I 1986 deltok han i opprettelsen av Norges Krigsbarnforbund. I 1985 ble han alvorlig syk og måtte opereres for magesår. Han fikk da en psykisk nedtur og måtte tenke gjennom livet sitt og finne fram til sin sanne identitet. Siden 60-tallet har han hatt kontakt med faren, men da denne giftet seg i 1974, ble han nærmest avvist av den nye stemoren. Han har imidlertid nå god kontakt med sine tyske søskenbarn og naboene i den tyske landsbyen!
Lokalt eksempel
Elisabeth Hetzler driver i dag Steigen Vertshus i Leinesfjord sammen med mannen sin. Faren hennes var en tysk soldat som forelsket seg i en norsk kvinne under krigen. I september 1945 tok han henne med seg til Tyskland, der de giftet seg og fikk i alt 7 barn før de flyttet til Norge i 1962. Elisabeth, eller Lisa som hun også kalles, ble født i Norge, og familien slo seg ned på Tverlandet, der faren jobbet som flislegger og tapetserer. De fikk etter hvert i alt 9 barn, de fleste av Lisa søsken bor i Tyskland. Hun har en bror, Helmut, som fikk norsk statsborgerskap i 1981 – og bor på Marhaug.
Lisa forteller at da hun begynte på skolen på Tverlandet først på 70-tallet, ble hun hver dag minnet på at hun var tysk, både av elever og lærere, men lærerne var verst! Hun forteller om en gang de hadde en utstilling av barnetegninger de hadde laget på skolen. Dagen etter var hennes tegninger dekket av hakekors.
Både mora og faren på 85 og 90 år lever i beste velgående, og bor fremdeles på Tverlandet – etter 65 års ekteskap!
På tide med forsoning
Ida Pedersen og Bjarnhild Andorsen er opprinnelig fra Bø i Steigen, og Ida fortalte at de begge hadde mye kontakt med tyske soldater under krigen. Selv om de ble jaget bort fra heimene sine for at tyskerne skulle få bor der, ser de noe positivt i de unge tyske soldatene som var plassert på Engeløya. Men hun undres over at norske menn som dro som soldater eller sjøfolk til England under krigen og ble der i flere år, og levde i ekteskapelig samliv og fikk barn med engelske kvinner – selv om de var gift og hadde familie i Norge – ikke ble utsatt for samme hets som de norske kvinnene som fikk barn med tyskerne.
Nå har to tyskere slått seg ned på og driver en av nabogårdene på Bø. De er kjekke folk, og man kan ikke gå rundt og hate i generasjoner!
Rune nevnte til slutt i foredraget sitt at det stadig vekk fødes krigsbarn, bare tenk på amerikanske soldater i Vietnam, og allierte soldater i England under krigen, der mange britiske kvinner fikk barn med både kanadiere og amerikanere. Det mest kjente eksemplet er kanskje Eric Clapton, som ble født av en 16 år gammel engelsk mor og med en amerikansk soldat som far. Han nevnte også at golf-esset Tiger Woods var resultatet av et forhold mellom ei Thai-kvinne og en amerikansk soldat.
Utstillinga står på Steigentunet fram til lørdag 6. februar.
Bjørn Erik Stemland
Publisert 06.02.10 kl. 22:04 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
