Gode råd mot diabetes
Lokale ledere ga gode råd og målte blodsukkeret til et interessert publikum da Verdens diabetesdag ble markert på Steigentunet lørdag 14. November.
Av Gunnar Grytøyr
Astri Nordnes (t.v.) og May Britt Krantz Kvalvik, henholdsvis leder og nestleder i Nord-Salten diabetesforening, svarer på spørsmål fra et interessert publikum under markeringen av Verdens diabetesdag på Steigentunet 14. November.
Her får Anna Pedersen målt blodsukkernivået av May Britt Krantz Kvalvik.
Foto: Gunnar Grytøyr
- Jeg har ikke fått sykdommen, men er kanskje i faresonen. Derfor er jeg interessert i temaet, og vil vite mest mulig om hvordan jeg kan unngå å komme i denne gruppen. Og her har jeg fått mye nyttig informasjon, sier Harald Grimstad.
Foto: Gunnar Grytøyr
annonse
Det manglet ikke på engasjement da Astri Nordnes og May Britt Krantz Kvalvik, henholdsvis leder og nestleder i Nord-Salten diabetesforening, delte ut brosjyrer, informerte og svarte på spørsmål fra et ti-talls frammøtte. Spørsmålene haglet nemlig over de to som svarte så godt de kunne. For interessen for denne nye folkesykdommen er stor, og spørsmålene mange.
- Det går mest på kosthold. Hvordan man skal unngå å få diabetes, hvilke symptomer den har og hva man kan eller bør gjøre for å begrense sykdommen dersom man har fått den. Og det er særlig type 2-diabetes vi snakker om. Det er den nye livsstilsykdommen på verdensbasis. Særlig i USA, men også i Norge, er det stadig flere 15-åringer som får denne sykdommen, trolig fordi de spiser mye gatekjøkkenmat. Inaktivitet, feil mat og arv er de vesentligste faktorene for å utvikle diabetes, altså det vestlige levesettet, slår Astri Nordnes fast.
Nordnes har utdannet seg som diabetessykepleier og håpet på jobb i Steigen, men kommunen ville ikke ha henne. Dermed arbeider hun mest på frivillig basis, gjerne via foreningen i Nord-Salten, men hun besøker også skoler og barnehager med informasjon om forebyggende tiltak.
- Når jeg hører at folk får målt for høyt blodsukkernivå uten å få informasjon om kosthold og mosjon, blir jeg opprørt. Dette skal håndteres av primærhelsetjenesten, så det er synd at kommunen ikke har råd til å ha egen diabetessykepleier, sier Nordnes.
Fiberrik kost, frukt eller grønnsaker til hvert måltid og en halv times mosjon per dag er i store trekk det som skal til for å unngå sykdommen, eller begrense den. Og det er viktig å spise ofte, minst fem måltider per dag. Dermed holdes blodsukkeret på et jevnt nivå, og man unngår store variasjoner. Det var i hovedsak budskapet fra Nordnes og Kvalnes til de frammøtte på Steigentunet denne dagen.
Fakta om diabetes mellitus
I Norge har i dag rundt 375.000 personer diabetes. 25.000 har type 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. Rundt halvparten av dem med type 2-diabetes har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med sykdommen uten selv å vite om det. Årlig får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes.
Type 1-diabetes - også kalt insulinavhengig diabetes - er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt. Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner.
Type 2diabetes rammer vesentlig personer over 40 år, og forekomsten øker sterkt med alderen. Men stadig yngre mennesker utvikler nå diabetes. Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes (også kalt diabetes 2) er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner.
Diabetes betyr "noe som renner igjennom" og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet - blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett "for søt". På verdensbasis regner vi med at 246 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være fordoblet innen 2025.
(Kilde: Norsk Diabetesregister v/Geir Joner, Ullevål Universitetssykehus)
Gunnar Grytøyr
Publisert 28.11.09 kl. 15:03 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
