Trenger samer en annen slags behandling for sine psykiske plager?
Det var spørsmålet som psykologspesialist i Akutteamet i SANKS, Snefrid Møllersen stilte da det ble arrangert fagdager for psykisk helsearbeid i Nord-Salten denne uka.
Av Kitty Skapalen
Stor interesse. Ulike fagpersonell var på plass under fagdagene for psykisk helsearbeid i Nord-Salten.
Utfordringer for samiske par. Familieterapeut i SANKS, Reidun Boine har jobbet mye med utfordringer som samiske par møter i hverdagslivet og tok for seg hvilke forventninger og behov de samiske møter i forhold til offentlig hjelpeapparat.
Foto: Kitty Skapalen
Sammen om felles holdninger. Leder for psykiatritjenesten i Tysfjord kommune Vanja Skogvoll, psykologspesialist i Akutteamet i SANKS, Snefrid Møllersen og prosjektleder i SANKS Tone Finnesen setter fokus på psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Tysfjord.
Foto: Kitty Skapalen
annonse
Tysfjord, Steigen og Hamarøy kommuner sammen med RKK Ofoten var arrangør av fagdagene, som ble holdt på Hamarøy Hotell. Vel 60 personer fra Saltdal i sør til Narvik i nord deltok på de to dagene.
Målgruppa var ansatte innenfor psykisk helsetjeneste/rus, hjemmebaserte tjenester, NAV/sosialetaten, legetjeneste, barnevern, helsestasjon og spesialisthelsetjenesten samt brukere og andre som jobber med psykisk helse.
Visjon om å utvikle et godt psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge
Første dagen var viet kun rettet mot den samiske befolkningen. Prosjektleder i SANKS, Tone Finnesen presenterte kort SANKS, som er et samisk nasjonalt kompetansesenter med nasjonalt ansvar for å bidra til utvikling av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge.
- Jeg er strålende fornøyd med oppmøtet, som viser at det samiske blir tatt på alvor av helsepersonell som faktisk ønsker mer kunnskap og innsikt i det samiske helsearbeidet, sa hun.
I Tysfjord har SANKS hatt kontor vel ett år og Finnesen viser til at SANKS har positive erfaringer fra arbeidet.
- Vi ser at det er et behov for både voksne, barn og unge. Det er viktig at vi er i miljøet og ikke minst er det behov for å gi informasjon, undervisning og veiledning til de som jobber med dette viktige arbeidet. Det er ofte måten pasienten blir møtt på av terapeuten som er det viktigste, mener Finnesen. Hun er storfornøyd over at så mange har kommet til fagdagene, ikke bare fra de tre NordSalten kommunene, men også fra andre kommuner og institusjoner i fylket.
Helsevesenet må endre sin holdning til samer
Psykologspesialist i Akutteamet i SANKS, Snefrid Møllersen stilte spørsmålet ”Trenger samer en annen slags behandling for sine psykiske plager og ga et klart svar: nei.
- Det er ikke samene som trenger spesiell behandling, men helsevesenet som trenger å lære seg å ta imot og gi samene et likeverdig behandlingstilbud, mente hun. I sitt foredrag la hun vekt på at vi alle er en del av vår kultur og at det i møtet mellom pasient og terapeut er viktig hvilken holdning terapeuten viser. Skal behandlingen lykkes må det være felles enighet og forståelse av problemet og enighet om målsettingen.
- Terapeuten må gå til det sosiale feltet hvor pasienten befinner seg. Ofte er det slik at når man tilhører en majoritet så tar man det for gitt at mennesker med minoritetsbakgrunn også tenker og gjør ting på samme måte som i majoritetskulkturen, men slik er det ikke, sa hun.
Grethe Dunfjeld som er pedagog i Barne –og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved SANKS viste til hvilke utfordringer terapeutene møter i møte med den samiske klient. Kjell Andersen, psykiatrisk sykepleier ved Akutteamet i SANKS viste til erfaringer om bedringsprosesser ved alvorlig psykiske lidelser i sjøsamiske områder.
Kitty Skapalen
Publisert 28.10.09 kl. 09:12 av Gunnar Grytøyr
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
