Forskning på bygda
- Kunnskap og kompetanse vil være nøkkelfaktorer for å møte utfordringene i dette hundreår. Tradisjonelt har universitetene og høgskolene stått i fremste linje når det gjelder forvaltning, fornyelse og formidling av kunnskap. Imidlertid er deres monopol på å drive forskning for lengst brutt. Vitenskapen er blitt en del av hverdagen. Høyere akademisk utdanning er ikke lenger forbeholdt en elite, men er blitt mer og mer tilgjengelig for folk flest, også i utkant-Norge. Kompetansen er etter hvert blitt en rettighet, et velferdsgode.
Av Gunnar Grytøyr
Filip Mikkelsen
Kvalitetssjef Per Olav Hansen ved Norwegian Crystallites AS viser de mange produktene som den høyrensete kvartsen fra Drag i Tysfjord blir til, som fiberoptikk, halogenpærer og belegg til mikrobrikker.
Foto: Gunnar Grytøyr
Tarald Sivertsen, direktør i Mainstream Europa, lanserte ideen la de store bedriftene i Nord-Salten bli en motor for knoppskyting og utvikling av kompetansearbeidsplasser.
Foto: Gunnar Grytøyr
annonse
Slik startet Filip Mikkelsen, direktør ved Árran – lulesamisk senter på Drag i Tysfjord, sitt innlegg ”FoU på bygda i et urfolksperspektiv” på Nord-Salten seminaret som ble avviklet på Kvinneuniversitetet Nord (KUN) i Steigen forrige torsdag. Og signaliserte dermed at forskning og kompetanseutvikling like gjerne kan skje i Nord-Salten som på de tradisjonelle lærestedene. Dette er imidlertid ikke nytt, det skjer allerede en god del forskning i området. For eksempel har Norwegian Crystallites på Drag forsket på rensing av høykvalitets kvarts i flere år – og lykkes, kommunelege Fred Andersen har initiert et treårig forskningsprosjekt på demens som blir ledet fra Steigentunet, KUN har hatt og har flere store forskningsprosjekter, og Árran står foran en ny epoke i dette perspektivet.
”Nye” Árran
Fra etableringen i 1994 har Árran bygd opp basisfunksjoner som museumsvirksomheten, språkarbeidet og barnehagen, i tillegg til at de har leid ut lokaler til annen offentlig virksomhet. Nå er dette på plass og det er på tide å se framover. Styret har nylig vedtatt en ny strategisk plan for virksomheten som vil løfte Árran et stykke inn i framtiden og sette forskning og utvikling i fokus.
- Árran skal være både hovedaktør, medaktør og deltaker i nordområdearbeidet. Dette betyr utvikling av egenkompetanse og utredningskompetanse i dette perspektivet. Árran er nylig utnevnt som koordinator for et nettverk av samiske institusjoner som arbeider med nordområdene i et urfolksperspektiv. I dag er fem institusjoner med, men snart kommer tre til. Árran er også i ferd med å utarbeide et eget samisk forskingsprogram for lulesamisk område som tar sikte på å få innpass i Norges Forskningsråds satsing på samisk forskning. Videre skal Árran foreta forskning og dokumentasjon på grenselosvirksomheten i Tysfjord og omkringliggende områder under andre verdenskrig, et treårig oppdrag gitt av Sametinget. Det mangler fortsatt godkjenning på noen av disse prosjektene, men dersom alt går etter planen vil det bety en vesentlig økning av arbeidsstokken på Árran, forteller direktør Filip Mikkelsen.
Kompetanseutvikling
Den 23. mars 2007 inngikk Árran en avtale med University of Cambridge, Scott Polar Research, verdensledende på forskning på polare områder, 13. april i år ble det signert en avtale med Høyskolen i Bodø (HiBo) om etablering av Forskningsinstitutt for urfolkstudier lokalisert til Árran, og det tenkes etablert et langsiktig og gjensidig utviklende forsknings- og utdanningssamarbeid mellom HiBo og Árran, der Árran har forvaltningen.
- I et Nord-Salten perspektiv vil dette være en del av flere felles utviklingsoppgaver i regionen. Árran som et sterkt samisk kompetansemiljø som driver forskning og utdanning i et urfolkperspektiv, Steigentunet som et distriktsmedisinsk senter, det kommende Hamsunsenterets bidrag til regionsutviklingen, KUN som en foregangsinstitusjon når det gjelder likestilling og kjønn – også blant urfolk, og et eget samisk helse- og sosialsenter – et flerkulturelt kompetansesenter i lulesamisk område. I tillegg bør Knut Hamsun videregående skole bli mer enn en tradisjonell skole, kanskje den bør utvikles til en ren maritim videregående skole. Vi har jo miljøene rundt oss, mener Mikkelsen.
Motor
- Jeg er også en sterk tilhenger av forslaget som direktøren for Mainstream Europa, Tarald Sivertsen, lanserte på seminaret om å ”slå sammen” de store bedriftene som Mainstream, Nord-Salten Kraftlag, Norwegian Crystallites og Norcem til å bli en motor for knoppskyting og kompetanseutvikling i Nord-Salten. Der vil vi gjerne være med, sier direktøren på Árran.
- Men dette krever mer enn vanlig samarbeid, det må samhandel til. En slags partnerskapsavtale. Både bedrifter og kunnskapsinstitusjoner må dra sammen – og i samme retning – for å klare å få de rette folkene til regionen. Vi må skape et forpliktende nettverk som alle kan ha nytte av, og som sikrer verdiskapningen. Jeg håper at alle som har meldt interesse for dette kan være med å bidra til at vi får dette til. Her må også kommunene være med, og dette bør prioriteres innen Småsamfunnssatsinga i Nord-Salten, avslutter Filip Mikkelsen
Gunnar Grytøyr
Publisert 09.06.07 kl. 19:43 av Gunnar Grytøyr
For å kommentere artikler må du nå være innlogget og brukeren være verifisert ved hjelp av SMS.
Vær den første til å kommentere denne saken!
Tips en venn om denne nyheten:
Sende til flere? Separer adressene med komma.
